Ut på tur i Guds frie natur:)

 Nubisk steinbukk i En Gedi med dødehavet i bakgrunnen

Min gode venn Roy begynner å bli rimelig fast inventar på denne bloggen etterhvert. Etter over ett års prat om at vi gjerne skulle tatt oss en ekspedisjon i Negev ørkenen fikk vi det endelig til denne våren! Vi ruslet gjennom to forskjellige kratere (Mitzpe Ramon og Makhtesh HaKatan). Nordmenn flest ser vel muligens for seg en følelse av stillhet når man reiser ut i ørkenen. Det gjorde jeg også, men ble raskt minnet på den lokale kulturen da jeg voknet kl. 01.00 av en gjeng med syngende og spillende ungdommer rundt en leirplass 30 meter fra teltet vårt. Den neste natten virket mer lovende, da vi campet i et rolig hjørne inntil et fjell. Et annet par som også campet i området priste seg også lykkelige over at vi delte deres søken etter stillhet. Stillheten varte omtrent halvveis ut i matlaginga på primusen, da en bil kom kjørende mot oss og parkerte midt mellom oss og de andre. Da dørene åpnet spratt det unger ut på alle kanter, med baller, hyling, løping og gråting, mens foreldrene forsøkte så godt de kunne å overdøve sine barn mens de organiserte leirplassen. Det var på dette tidspunktet jeg reflekterte over hvor heldige vi er i Norge som har snaut det samme antall innbyggere som Israel med omtrent 20 ganger mer naturareal å boltre oss på. 

Støyen på teltplassen blir imidlertid mindre relevant når jeg tenker tilbake på gleden over å vandre, klatre og utforske dette herlige området. Jeg ble i hovedsak minnet på to ting: 1) sand er ikke bare sand, men varierer stort i både farge og konsistens, 2) etter å ha ruslet i ørkenen slo det meg hvor utfordrende det må ha vært for Moses og Israelsfolket å ha vandret rundt i denne naturtypen i 40 år!!!

Nicolas siste helg med påskepermit ble feiret med en dobbeldate i Tel Aviv. Med oss hadde vi hver vår liten skapning, Veronica og en liten kattunge som Jenny forbarmet seg over. Den nå avdøde kattungen og hennes tidligere avdøde bror var forlatt ved en søppelcontainer rett utenfor blokka vår i Jerusalem. En viktig påminnelse her er sammenligningen med følgende bibelvers fra 5. Mos. 32:39

Det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg tar liv og gir liv. 

På samme måte som vi er avhengige av Gud for å leve var disse kattungene avhengige av oss for å overleve ihvertfall en liten stund til. 

Tiden i Tel Aviv var ellers veldig fin, med fisking, rusling gjennom markedet, morgengudstjeneste i Immanuelkirken og picnic ved stranda med Christian og familien! Når det gjelder fiskinga så ble det som vanlig ingen fangst...men fisketurer handler jo som vi vet om mye mer enn fangsten i seg selv, heldigvis!!

Ja, det er vel ikke så mye annet å si om dette bildet enn at min svoger nok en gang viser frem en av sine luftige avslapningsmetoder...

Etter flere dagers spekulering ble blomstermysteriet utenfor kontorvinduet mitt oppklart da denne rotta ble tatt på fersk gjerning:) Pip pip!

I tillegg til rotta har det figurert andre hendelser i PBS hagen. Her foretas nye opptak av dukkeseriene til OPCY som sant nok kommer sent, men godt:)

Ellers fikk vi også benyttet noen fridager til en tur i En Gedi. Våren er den desidert beste tiden å tilbringe tid i ørkenen på siden blomstringen er på sitt maksimale og temperaturen fortsatt er overkommelig for utendørsaktiviteter. Denne turen er en lett blanding av teknisk gåing/klatring, fin utsikt over dødehavet og forfriskende fossefall.

Min største overraskelse på denne ørkenturen var å se denne krabben som koste seg i fossen. Ja, jeg har sett krabber klatre i trær, men denne tok kaka:)

Salme 104:18 De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. Ja, En Gedi byr fortsatt på både Nubiske steinbukker (introduksjonsbildet) og klippegrevlinger som her blir matet av Daniel og Lior:)

Så var det tid for nasjonaldagenes måned. Først ut var Israels nasjonaldag som ble feiret med både flyakrobatikk, fyrverkeri og synging og feiring i gatene, som her i Jerusalems hovedgate, Ben Yehuda. Israel feirer selvstendighetserklæringen som ble gjort av David Ben-Gurion i 1948 og det var kjekt å være med på dette, selv om mye av kvelden gikk med til å presse seg gjennom folkemengder i søken etter den beste skueplassen for det kommende fyrverkeriet:)

For mange palestinere representerer Israels selvstendighetshetserklæring en stor katasrofe, på grunn av de mange palestinerne som ble drept eller måtte flykte som følge av krigen mellom Israel og de arabiske nabolandene i 1948. Dette markeres hvert år i form av demonstrasjoner i mer eller mindre voldelig grad. Bildet under er fra Betlehem hvor ting gikk relativt fredelig for seg.

17. mai ble en lang, men trivelig begivenhet!! Vi startet dagen med frokost hos Knut Helge og Hege og fortsatte til den norske residensen (i forbindelse med det norske rep.kontoret til PA) i Jerusalem, hvor det ble servert en rekke godsaker i tillegg til at korpset på bildet ledet an i 17.mai toget rundt nabolaget. På kvelden bar det over til residensen til Norges ambassadør til Israel i Herzliya hvor vi fortsatte festen med litt enkel snacks. Noe av det mest spennende på 17. mai her nede er å finne ut hvor mange andre norsk-israelske og norsk-palestinske par som er i strøket.

Pølsemannen hos den norske ambassadørens residens i Herzliya fortjener noen gode ord. I fjor som i år var han på plass med norgesforkledet og pølser i fleng!

Det som begynte med tre ble plutselig til ti da ryktet om Champions League fotball i stua vår spredte seg i menighetens unge voksne gruppe. En skikkelig helaften som ikke går i glemmeboken med det første:)

Som introduksjonsblidet viser er det noe spesielt med naturen og dets skapninger. BSI har nylig kommet ut med denne rykende ferske barneboken med den hensikt å øke barns forståelse av Gud gjennom livlige illustrasjoner, matchende dikt og lettleselige faktaopplysninger om dyrene vi tar en nærmere titt på. Innholdet i diktene er en leken blanding av glimt fra dyrenes verden og hvordan denne lærdommen relaterer til bibelens budskap og våre egne liv.

God pinse!

Han er oppstanden!!

Nok en gang avbrytes søvnen av en ringende alarm på telefonen. Det er morgen, og frokosttid for Jenny, meg og mine nyankomne foreldre. En god og næringsrik start på dagen er et ”must” for å komme gjennom dagens program i den hellige by: vandring på muren rundt gamlebyen i Jerusalem og velkomst av en lovsyngende palmesøndagsprosesjon som har planlagt å entre den nordøstlige porten til gamlebyen, også kalt løveporten, utpå ettermiddagen en gang.

Jerusalems nye bytrikk tar oss til Jaffaporten hvor vi tar de første stegene i trappen som leder oss opp på den i gjennomsnitt 12 meter høye og 2,5 meter tykke muren. Selv om den gamle muren i dag fungerer best som trekkplaster for turister og pryd på UNESCOs verdensarvliste, blir vi minnet på de mange historiske begivenhetene muren har vært vitne til gjennom relevante historiske informasjonsoppslag på utvalgte deler av denne høytgående vandringen.

 I tillegg til historien gir vandringen et nytt perspektiv på den vanligvis intense og stressede atmosfæren i gamlebyen. Ovenfor de travle gatene henger klær til tørk, frukttrær blomstrer i bakhager og barn spiller fotball på den relativt nylagte kunstgressbanen. Tanken slo meg med dette at jeg kanskje burde sette meg selv i et fugleperspektiv på flere områder for å utvide mitt vanlige enveisperspektiv på hva jeg oppfatter som et helhetlig inntrykk.

Nesten fire kilometer, litt svette og mye vanndrikking senere når vi løveporten. Det er foreløpig overraskende få folk tilstede. En liten gutt står og vifter med en palmegrein og forbereder oss på hva som forhåpentligvis vil komme om ikke så lenge. En lokal speidergruppe kommer trommende og taktfaste opp bakken mens de svinger sine flagg fra side til side. Etter en god times venting har folkemengden økt og hovedprosesjonen kommer endelig syngende og spillende med svaiende palmegreiner. Palmegreiner representerte triumf og seier i jødisk tradisjon, og var derfor et tydelig signal om hvilken respekt og glede man hadde over Jesu ankomst til Jerusalem.

Dagens prosesjon har gått fra oljeberget og vil nå komme inn til Jerusalem for å minnes frelseren som gjorde det samme, dog på et esel, for omtrent 1979 år siden, slik det står i Matteus 21:1-11. Denne dagen, som den gang, var det stor jubel i gatene. Folk spilte, sang og frydet seg over å kunne lovsynge slik man har gjort gjennom årene: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Og dermed var påsken i gang! Om bildet under: Plutselig dukket et kjent fjes opp fra folkemengden:)

Før påskeferingen fortsetter må vi ta en titt tilbake på andre ting som har skjedd den siste måneden:

Fange på rømmen! Fange på rømmen!!! Vi møtte han på gangstien rett ved vårt hjem en fredelig morgen noen uker tilbake! Skulle vi ringe politiet? Skulle vi gjemme oss i buskene? Kanskje, men denne fangen var heldigvis av det harmløse slaget. Som en del av den jødiske høytiden Purim er det vanlig at man kler seg ut, slik Ester skulte sin jødiske identitet da hun ble dronning av Persia og forhindret en plan om å foreta et folkemord på hennes eget jødiske folk. 

I forbindelse med Jenny og min bursdagsfeiring ble Marit og jeg satt til å lage Jennys spesialdessert: sjokoboller! Jeg er litt usikker på hva de består av, men de smaker ihvertfall godt! Marit rullet og jeg strødde, en fin arbeidsfordelig, men enda mer gledelig var kvalitetstiden vi hadde gjennom denne avanserte prosessen:)

I mars var hele staben i PBS på seminar i Jericho om psykologisk førstehjelp til barn. Dette innebærer oppdagelse og behandling av traumer som følge av for eksempel vold på skolen eller i hjemmet, trafikkulykker, livstruende sykdommer/skader, seksuelt missbruk eller krig. Seminaret var lagt opp med en variasjon av undervisning og gruppesamtale slik at vi kunne stimulere hverandres tankemønster gjennom de ulike delene av undervisningen. For min egen del støtte jeg på en relativt stor språkbarriere under gruppesamtalen i og med at min gruppe bestod av to koreanere, to palestinere og meg selv, uten at vi hadde et felles språk vi alle var komfortable med. Når det er sagt, så er vel dette en realitet jeg bør forvente når jeg jobber i et fremmed land med en fremmed kultur:)

Jenny og jeg fikk også endelig tatt oss en tur opp til vårt andre "hjem", Haifa. Bildet under er fra Beit Eliahu hvor en norsk turgruppe var på besøk. Shmuel delte om menigheten og dens arbeid og visjoner, mens flere av soldatene fra menigheten, blandt annet min svoger, Michael, fortalte om militærtjenesten de gjør eller har gjort for landet.

 Så var vi tilbake til påsken. Palmesøndag er passert og vi fikk ha mine foreldre på besøk gjennom både begynnelsen og slutten av påsken, mens de var hos Ingjerd og Nick i mellomtida. Denne tiden av året er en perfekt tid for blomsterelskere som min mor. Her har hun og Jenny funnet en god dose i veikanten:)

Siden det også nå er jødisk Pesach, hvor mange kun spiser ugjæret brød, lagde Jenny denne ugjærete brødskaken som består av flere lag med det nevnte brødet med litt søtt i mellom! MMMmmmmm!

Om det er Purim, Jerusalems generelle religiøsitet eller den ovennevnte kaken som forårsaket det er usikkert, men mine foreldre sto iallefall en morgen oppkledd som en viss religiøs gruppe man finner en del av i Israel:)

Og som om ikke det var nok, fikk vi også luret oss med på en omskjæring i synagogen i nabolaget vårt, KUN som tilskuere vel og merke!! Vi stakk egentlig bare innom for å kikke litt på synagogen, og da vi skulle til å gå  kom en av lederne bort og spurte om vi ikke ville være med og se på omskjæringen. Dette kunne vi ikke si nei til...

I påskens midtuke, var mor, far, søster og bror, liten og stor, og Jenny på "picnic" i et naturområde som ligger i område C på Vestbredden. Det vil si at både palestinere og israelere kan komme til dette området. Det er fint at vi har slike muligheter når vi ønsker å ha en familiesamling hvor både Jenny og Nicola kan være tilstede, selv om Nic ikke var med den gangen her...

I området ligger det også en kulp med friskt og herlig badevann (kun på denne tiden av året) som både bosettere og palestinere boltret seg i! Det var veldig fristende å bade der helt til Ingjerd nevnte de døde froskene hun hadde sett uti der da vannstanden var litt lavere...

Når vi først er på tur kan vi ikke la Guds natur og skapninger gå upåaktet hen. Denne billen er en spesialisert ørkenbille med lange føtter som gjør at den kan løfte seg opp fra den varme sanden og riller på ryggen som samler nattedugg slik at den kan bøye seg frem på morgnekvisten og la vannet renne ned til munnen.

Vi fant også en kneler som nøt våren innimellom noen gressstrå i en liten busk. Herlig hvordan de stoler på sin egen kamuflasje fremfor å rømme!!

På påskeaften hendte det noe stort i Beit Jala da Veronica ble døpt på datoen som faktisk også var min egen dåpsdag. Først var det en vanlig dåpsgudstjeneste i kirken, og deretter fortsatte feiringen med brask og bram mens hovedpersonen bokstavelig talt tok det hele med knusende ro og god søvn!

På selveste påskemorgenen var vi på skandinavisk gudstjeneste i gravhagen i Jerusalem. Andreas, som til daglig bor i Haifa og er Israelmisjonens stedlige representant, holdt en veldig fin preken blandt annet om hvordan Jesus fortsatt er her med oss, selv om vi ofte sier "Han er ikke her, han er oppstått" når vi snakker om graven hans. Det føltes litt ekstra spesielt å være på en slik gudstjeneste her, når man vet at historien man snakker om utspant seg i det samme området!

I gledesrusen over Jesu oppstandelse fulgte PBS opp med en hagefest hvor blandt annet vår koreanske venn Shaun glitret med sitt nærvær:)

God Vår!!

Flom og andre uvan(n)lige tilstander...

Dagens dato er 23. februar. Den kalde og regnfulle januarmåneden er nå passert, superundertøyet bruker mer og mer tid i klesskapet og vi begynner å se tegn til vår! Den siste tiden har imidlertidig bydd på flere ting enn vær, heldigvis. En av overraskelsene sto Nicola for da han bydde inn til bursdagsoveraskelsesfest for Ingjerd dagen etter hennes bursdag som var den 25.januar. Oppmøtet og stemningen var formidabel, og ble toppet av  en rørende tale av Nicola. 

Jenny var også med og brukte så mye tid som mulig på å være barnevakt, noe som lover godt for fremtiden:)

Veronicas bidrag til festen tok definitivt KAKA!!

Så var det tilbake til været. Tradisjonen tro fører regnskyllene på vinteren til store flommer i Jordandalen og i Negev ørkenen. Da GUS teamet og jeg cruiset glade og lystige på vei mot Masada hadde jeg selvfølgelig glemt dette, men ble raskt minnet på det da veien plutselig endte i en dam. På begge sider av dammen sto det politi og gravemaskiner, noe som fikk meg til å se turen i revy, mens jeg i tillegg søkte etter på Plan A, B  og C uten hell. Ikke kunne jeg SKYLDE på noen andre enn meg selv heller, siden jeg ikke hadde tatt meg bryet med å kartlegge regnSKYLLENE på forhånd. Politiet på stedet var derimot mer optimistiske og oppfordret meg til å gi gass. Det gjorde jeg, og vi kom helberget over de 20 horisontale metrene med vann, i tillegg til at vi fikk en grundig vask av understellet på bilen. Videre på veien krysset vi to slike flommer til før vi nådde Masada.

Masada består av restene av et gammelt fort på toppen av et veldig bratt fjell. Fortet ble bygget av Kong Herodes og har også sneket seg inn på UNESCOs verdensarvliste. Den mest kjente historien fra Masada dreier seg om et stort jødisk opprør mot romerne. Jødene inntok fortet på Masada, men ble omringet av åtte romerske leire rundt fjellet. Da romerne omsider greide å innta fortet på Masada så de at de fleste jødene hadde begått kollektivt selvmord, fordi jødene fortetrakk dette fremfør å havne i romernes hender.

Gutta fra GUS var ikke sene med å kaste klærne da de så at jeg dro fram kameraet...:)

Firkanten på bildet viser restene av en de romerske leirene som omringet Masada

Så tar vi turen videre til Modiin, som er en by som ble planlagt som en helhet fra først spadetak. Veldig godt organisert med andre ord. Min kjære "buddy" fra universitetet i Tel Aviv, Roy, bor der og hadde akkurat kommet hjem fra en rundtur i Sør-Amerika da vi treftes. Det var kjekt å se han igjen, og også hunden de hadde på lån.

Roy tok meg med til et lite naturområde i Modiin som viser restene etter Makkabeerne som bodde her for cirka 2000 år siden. Nede midt på bildet kan man se et vannkar, helt til venstre ligger det en olivenpresse med et horisontalt hull i midten til en stokk som gjorde det mulig å dreie de store runde steinene slik at oljen ble skvist ut. Ved siden av pressen kan man også se noen gamle søyler som nok har sett sine beste dager. Det var også flere spennende ting å se, blandt annet flere vannsisterner, kamre for dueoppdrett og en grotte som førte ned til grunnvannet. Denne grotten ble ifølge informasjonsplakaten på stedet brukt av kvinner når de hadde behov for å vaske seg. Makkabeerbøkene kom forøvrig ikke med i vår protestantiske bibel, men den er med i den katolske bibelen.

Ellers skjer det saker og ting i Tel Aviv. Sist lørdag var jeg og Jonas fra GUS teamet med på outreach i parken sammen med blandt annet Andy fra bibelbutikken der. I dette området av Tel Aviv er det mange flyktninger fra blandt annet Sudan og Eritrea som søker etter håp og mening med livet. Det var veldig fint å være der og prate med folk og henge. Mange ble også glade for å få en bibel gratis på sitt eget språk:)

Midt i alt oppstyret i parken kom et par klovner gående. En av de ropte plutselig navnet mitt, og det viste seg å være Miriam fra BridgeBuilders noen år tilbake. Det var et hyggelig gjensyn som også førte til at jeg ble kledd i ballongbelte- og sverd. Disse ballongene refererer selvfølgelig til deler av den fulle rustningen til Gud som vi alle må kle oss i, nemlig sannhetens belte og åndens sverd, som det står mer om i Efeserne 6:13-17.

Så bar det videre til Jeriko, verdens eldste og lavestliggende by som fortsatt er i bruk. Bønnene fra minareten levner ingen tvil om at dette er en muslimsk by. GUS teamet bodde for det meste av oppholdet deres her hvor de jobbet med barn gjennom gitar-og  pianoundervisning og lek og morro. En dag fikk jeg også være med!

GUS gjengen var også noen dager hos bibelselskapet i Israel hvor de pusset opp et av kontorrommene. Både  stemningen og resultatet ble bra, og takk igjen til gutta boys for innsatsen her!

For en drøy uke siden var det jo en stor kjærlighetsdag som ikke gikk upåaktet hen i det palestinske bibelselskapet. Dagen før dagen tok GUS teamet og jeg turen til Living Stones, som er et ungdomssenter i Bir Zeit, på kvelden. Det amerikanske ekteparet Dave og Donna sto for det meste av opplegget som samlet ca. 25 lokale ungdommer. Fokuset denne kvelden var på kjærlighetens fem språk i tillegg til den dypeste formen for kjærlighet, nemlig kjærligheten fra Gud. Noen av leserne er kanskje nysgjerrige på om det ble noen nye par i løpet av kjærlighetskvelden, og det ble det ikke, så vidt jeg kunne se...

Dave og Donna hadde også en gavelek som foregikk på følgende måte: På gulvet ligger det samme antall innpakkede gaver som personer tilstede. Deretter trekker alle ett nummer hver, hvor den med lavest nummer velger først og åpner gaven. Neste person kan da velge å enten ta gaven til en av de som allerede har en gave, eller velge en ny gave fra gulvet. Med andre ord er det best å ha høyest nummer fordi man da kan velge akkurat hvilken gave man vil. Min personlige gaverullering gikk fra et koselig bordlys til en enkelt tepose. Til sist stemte man over den simpleste og minst verdifulle gaven fordi den som hadde denne ville få en ekstra gave for å understreke prinsippet om at den siste skal bli først, som det står om i Matteus 20:1-16. Min tepose "vant" denne runden slik at jeg i tillegg fikk hovedgaven på 50 shekel. Et stort øyeblikk, men en enda bedre illustrasjon av et bibelsk prinsipp:)

Ellers hadde PBS nettopp an hviledag for hele staben i Jericho. Dagen besto av an blanding av turist liv, som her i gondolen opp til "fristelsens fjell", undervisning om stressforebygging og effektiv tidsbruk på arbeidsplassen, lønsj og fritid hvor vi slo oss løs med fotball og basketball. Janne og Rawan var tilfeldigvis på besøk slik at de også kunne slenge seg med på herligheten!

Til slutt på dette innlegget vil jeg si takk til Frikirketeamet på Hamar for en veldig trivelig kveld i Jerusalem! Dere er bra folk!