lørdag 31. desember 2011

O jul med din glede!


På min kalender står det nå 31. desember 2011. Det er fristende å kline til med det store klisjéuttrykket ”Du verden, så fort tiden går!”, men jeg vil likevel ikke gjøre det fordi jeg også må innrømme at forrige nyttår føles fryktelig lenge siden. Det har skjedd veldig mye siden den gang, blant annet har jeg gått fra å være 100% meg selv til bare 50% dersom man deler oppfatningen om at en vielse fører to personer sammen til å bli ett, slik Jenny og jeg gjorde:)

Først noen oppdateringer fra Frikirkens engasjement her nede:

Som nevnt tidligere har OPCY jobbet med manus og innspilling av et ”Muppet show” som vi håper å få vist på palestinsk fjernsyn. Serien består av en rekke korte episoder bestående av et bestemt tema. Vi har i det siste jobbet med lydopptak i studio til disse episodene. Jeg synes det var veldig artig å jobbe med dette fordi jeg endelig kunne bidra konkret uten å føle at språket (arabisk) var en hindring. OPCY teamet vekslet på å ta mikrofonen, mens jeg satt med dataskjermen og gjorde opptak. Bildet nedenfor er fra et OPCY planleggings møte hvor også min jordiske sjef, Ingar, var tilstede.


Neste bilde er fra en av familieleirene OPCY arrangerte nå i høst. Leirene hadde en blanding av egne opplegg for barna, ungdommene og de voksne, og fellesopplegg for hele familien samlet. Leken på bildet dreier seg om å binde en ballong rundt beinet, for så å forsøke å tråkke på og sprekke de andres ballonger før sin egen blir tråkket på. I tillegg til lek og moro inneholdt leirene blandt annet seminar om det å respektere andre med ulike livssyn, håndtering av konflikter i familien og litt sexualundervisning for ungdommen;)


En felles stor begivenhet som finner sted hos begge bibelselskapene på denne tiden av året er den årlige boktellingen, eller "stock count" som man sier. Dette er et veldig spennende arbeid som stort sett består i å telle bøker, eventuellt esker med bøker, og å registrere hva man har telt. Mitt tellende bidrag havnet i år hos det israelske bibelselskapet, hvor jeg stort sett holdt meg neddykket i et bokslott i kjelleren noen dager. Det ble mange spennende funn, inkludert noen kakerlakker og kakerlakkavføring. Men heldigvis var de fleste bøkene i god behold, og utfordringen er nå å få de ut til til de rette mottakerne! I en av pausene fra bokstavelig talt å være nede for telling, hadde vi en liten Hanukkah feiring og lystenning anført av Tuvia. Beviset kommer her, med Victor og Liz som skriver dikt til en barnebok i bakgrunnen.


Jenny og jeg har også tent våre egne Hannukah lys denne uka. Begivenheten varer i åtte dager, og lysestaken består av ni lys, hvorav et lys (hovedlyset) tennes hver dag og brukes også til å tenne ett nytt lys for hver dag inntil alle lysene er tent den åttende dagen. Med tanke på lystenning i desember er med andre ord jødene litt mer effektive enn kristne med tanke på at de tenner ni lys på åtte dager mot de kristnes fire lys på fire søndager;) Enn annen ting som er verdt å nevne om Hanukkah er at det er en av veldig få jødiske høytider som ikke står beskrevet i det gamle testamentet. Selve markeringen stammer fra da jødene skulle gjeninnvie tempelet i Jerusalem ved å tenne den syvarmede lysestaken. Et skår i gleden var at de bare hadde nok olje til å holde fyr i lysestaken for én dag, i tillegg til at det ville ta åtte å lage mer. Gud ville det derimot annerledes og lot lampene brenne de nødvendige åtte dagene på tross av den begrensede mengden.


 Også var det endelig jul igjen! For mange av oss kan det jo fort bli litt sånn at når det er jul så MÅ vi selfvølgelig gjøre dét og dét, spise dét og dét og pynte med dét og dét. Dette er jo alltid veldig hyggelig, selv om det fort kan bli litt for mye av det gode. Jenny er ikke veldig vant til å feire jul, og hadde følgelig heller ikke   en stressende holdning overfor hele julekonseptet, noe som faktisk var ganske deilig. For meg ble det også en påminnelse om at det faktisk er mulig å arrangere et bursdagsselskap for Jesus på den måten man vil! Uansett kan jeg berolige lesern med at det ble en veldig trivelig julekveld. Fikentreet var pyntet med en engel og noen hjerter, og lystauet sirklet rundt utvalgte møbler i stua. Pinnekjøttet smakte utmerket og jeg vil igjen dedikere en stor takk til dere fra Betlehems juleteam som brakte denne herligheten!

Julekvelden begynte også med en liten Hanukkah feiring da Lior tente sin hjemmelagde lysestake. Et imponerende stykke arbeid om jeg skal si det selv.


 

 Deretter sto lesning av juleevangeliet og middagen på menyen. Det var veldig trivelig å feire sammen med både svigerfamilien min fra Haifa og Ingjerd og hennes familie!



 Veronica gror til og fikk endelig på seg julekjolen da middagen sto for tur:)


 Dette var svigermors første besøk til leiligheten vår, noe som ga ekstra press/motivasjon på rengjøringen i forkant:)

 Vi krydret også julekvelden med en liten Hanukkah tradisjon, som går ut på å snurre surrebasser. Michael vant kveldens konkurranse om å holde snurrebassen gående lengst mulig.


 Første juledag tok vi en spasertur i byen, etter at Michael hadde fortetatt en luftig avslapping på taket;)


Selv om jeg nå har vært her en stund, må jeg innrømme at jeg fortsatt innimellom sliter med å få tak på kjøremønsteret, som her i gamlebyen i Jerusalem. Da to motgående biler møtte hverandre i denne porten tiltok selvfølgelig tutinga samtidig som flere biler forsterket trafikkorken fra begge kanter. Vi fikk dessverre ikke med oss enden på denne visa, men en annen vise som surret i bakhodet etter dette var Øystein Sundes "campingvogna", slageren om en danske med campingvogn som punkterer midt på ei bru og legger grunnlaget for ett nytt samfunn av biler i kø...


I romjulen hadde vi en veldig trivelig BridgeBuilders reunions- og oppfølgingsmiddag i Jerusalem. Mange av de kristne palestinerne får innreisetillatelse til Israel ved juletider, og vi benyttet derfor denne muligheten til det fulle. Blandt de oppmøtte var både tidligere og kommende deltakere og ledere. Neste BridgeBuilders arrangeres forøvrig fra høsten 2012.


En annen stor begivenhet her om dagen var bryllup til Jennys bestevenninne i Haifa. Det var veldig moro for oss, men også for bilen vår som fikk lov til å være brudebil for anledningen!


 Da gjenstår det vel bare å ønske alle en herlig nyttårsfeiring ikveld, også skrives vi igjen til neste år;)

Takk for i år!











fredag 18. november 2011

Et barn er født i Betlehem:)


Jenny og jeg har blitt onkel og tante igjen! Denne gangen var det Ingjerd og Nicola som stod bak, og vår nye verdensborger har fått navnet Veronica. Datoen var 14. oktober. Bildene under viser den lykkelige familien på tre. Min mor, som i forrige innlegg ble omtalt som den vise kvinnen fra ØST(fold) har nå vært på plass for å bake brød og julekaker i tillegg til å hjelpe Ingjerd og Nick i startfasen. Selv om barnebarnet har førsteprioritet denne gangen har Jenny og jeg også fått litt tid både med nybakte brød og min mor, noe som er veldig trivelig. Neste familiebarn ut kommer for øvrig til jul, og da er det min bror og hans kone som venter sin førstefødte hjemme i Råde. Det er veldig stas med en familie som gror til!

Vi føler en sterkere politisk spenning her i Jerusalem enn i for eksempel Haifa, hvor vi bodde før. Kanskje ikke så rart med tanke på at vi bor i verdens ”helligste” by omringet av den ”evige” kampen om hver kvadratmeter av Det Hellige Land. Spenningen gjør at det også er lett å bli revet med og bli drevet til å kjempe frem våre egne meninger. Analysen og fordommene kan lett ta overhånd. Jenny og jeg har derfor snakket en del i det siste om viktigheten av først og fremst å bygge vår identitet i vår Herre, og ikke på våre omgivelser. Som det står i Salomos ordspråk 3:5: ”Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!” Jenny delte dette på et morgenmøte i det palestinske bibelselskapet, og som så ofte før talte bibelverset hun delte til oss selv! Det er lett å konkludere enhver hendelse ut ifra sin egen innsikt om situasjonen, selv om det motstrider Guds oppfordring om å legge alt som skjer i Hans hender.

Arbeidet med OPCY går fremover. Vi har de siste ukene jobbet med manus til en rekke korte ”muppet shows” som skal filmes, redigeres og forhåpentligvis vises på nasjonalt palestinsk fjernsyn. OPCY har også arrangert en kristen familieleir siden sist som samlet ca. 50 store og små over tre dager. Bildet under bekrefter det universielle regnestykket hvor film + popcorn = SANT! Her vises filmen "Facing the giants", filmen som viser hvilke fordeler man har av å sette sin lit til Gud og takke Han under alle omstendeligheter. 

Som en del av opplegget ble dette ekteparet intervjuet omkring nøkkelen til deres hittil 48 år lange ekteskap. Nøkkelord som ble beskrevet i denne sammenheng var kjærlighet, god kommunikasjon og gjensidig omtanke. Fine ting å ta med seg her også;)

Hos det israelske bibelselskapet har jeg jobbet med en bildepresentasjon som rulleres i en skjerm ut mot gata. Presentasjonen består av bilder fra Midtøsten tildelt passende bibelvers fra det gamle testamente. Jeg trives svært godt med denne arbeidsbiten, i og med at naturen med dens diversitet og funksjon for meg er bevis nok i seg selv på at Gud eksisterer. Vi har også jobbet med en film de siste dagene om opprinnelsen av de bibelske skriftene. En naturlig arbeidsfordelig i den forbindelsen var å ha Pieter foran kameraet og jeg bak!


Sist helg hadde Jenny og jeg den glede av å være med på en av de mange ungdomskonferansene som arrangeres av Netivah, en gruppe messianske jøder som driver trosstyrkende arbeid for israelske familier, ungdom, og soldater. Leiren samlet ca. 230 ungdommer i alderen 14 til 19 år. Dette er ny rekord for Netivahs ungdomsleirer, noe som var svært oppmuntrende, men også utfordrende med tanke på plass og innkvarteringJ Møterommet og spiserommet var på samme sted, og det ble derfor mye omorganisering av lokalet ettersom hva som stod på agendaen, noe som for så vidt passet meg bra nå som kroppsspråket mitt (i form av bæring og sjauing) fortsatt er bedre enn min hebraisk;) Temaet for leiren var ”I Hans hender” som refereres til Salme 24:1: ”Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er Hans”. Joel Goldberg, Shmuel Aweida og Eitan Kashtan stod for forkynnelsen og bibeltimene, og det de formidlet appellerte virkelig til oss som hørte på, blant annet når det gjaldt Guds kontroll. Noen ganger er det lett å tenke at lidelse og motgang skjer uavhengig av Guds suverenitet. Dette får man imidlertidig avkreftet i Jobs bok, hvor vi leser om hvordan Gud tillot lidelsen, mens Han likevel hadde full kontroll. Slik er det også i dag. Skremmende ting skjer rundt i verden hele tiden. Det man da skal vite er at Gud har kontroll, og det er Han vi må stole på, uansett!! Det var ellers mye fin lovsang, både på hebraisk og arabisk. Videre, som alltid, var det mye kvalitetstid, fotballsparking i regnvær og godt samhold. Vær med og be for arbeidet Netivah gjør og om at Guds ord og Hans evangelium må fortsette å vokse her i Israel. Vær også gjerne med og støtt Netivah økonomisk slik at arbeidet kan fortsette og flere ungdommer vil få muligheten til å vokse i deres forhold med Gud.

Andre nyheter den siste måneden:

Rekken av jødiske høytider fortsetter. Her er Jenny og jeg i ei "løvhytte" fra løvhyttefesten. Man skal helst spise måltidene i hytta i denne perioden og også sove minst ei natt i den for å minnes da Israelsfolket bodde i simple hytter under ørkenvandringa. I tillegg ble hyttene bygd og bodd i på åkrene under den travle innhøstingen som også foregikk på denne tida av året. Dermed blir hyttene bygd både for å minnes sitt folks vandring og deres innhøsting av avlinger.

Apropos innhøsting, hos det Palestinske bibelselskapet hadde vi også en innhøstingsdag av oliven fra de 8 oliventræren i hagen der + noen fra naboen. På tross av litt labert oppmøte hadde vi en strålende dag, og Jenny og jeg fikk også med oss noen oliven hjem som nå er under behandling.

 
Før vinteren (i den grad det kan kalles det her nede) setter inn tok vi en tur til dødehavet og før jeg visste ordet av det hadde Jenny skiftet hudfarge.

Helt til sist vil jeg avslutte med en gladnyhet. Jeg har lenge vært på utkikk etter den flotte hærfuglen, som også er Israels nasjonalfugl, og en dag jeg vandret gjennom en park i Tel Aviv kom den plutselig gående!

 Takk for nå!












mandag 10. oktober 2011

Godt nyttår og gratulerer med dagen verden!


Noen vil kanskje mene at jeg er VEL tidlig ute med denne overskriften. Hva skjer? Er jeg blindet av kjærlighet for Jenny eller har varmen gått meg til hodet? Kanskje begge deler...men for å komme til saken tenker jeg selvfølgelig på det jødiske nyttår som da også på godt norsk kan kalles verdens bursdag. Vi feiret begivenheten i vår gode gamle menighet i Haifa, Beit Eliahu, hvor Shmuel Aweida leder an. Her kommer en liten innføring i begivenheten: først ble det blåst i et horn for å minnes som det står i 2.Mos 19:19:  Hornlåten økte og ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte så en kunne høre hans røst.” Etter hornet dyppet vi eplebiter i honning som symbol på et søtt nytt år. Andre symboler kan sees på bildet nedenfor, der blant annet granateplet med sine mange frø er et tegn på fruktbarhet og fiskehodet er et tegn på en ny start, altså med hodet først;) Også har vi selvfølgelig vinen og brødet (som er noe av det største jeg har sett!!)

I og med at det er flere ting å melde i dette innlegget er det på høy tid å gå videre i den høytidelige rekken av jødiske høytider. Sist shabat (fredag kveld til lørdag kveld) var det Yom Kippur. Ja, det er også navnet på en krig i 1973, men her skal vi fokusere på dagen i seg selv. Yom Kippur er en faste, bønn og forsoningsdag, altså årets helligste dag. Det vil si at mange veier er sperret av, lyset i trappeoppgangen står konstant på (siden det for de religiøse jødene er ”arbeid” å slå på lyset), og noen steder hos rike religiøse jøder går heisene opp og ned med stopp i alle etasjer slik at man ikke skal trenge å utføre arbeidet med å trykke på heisknappen på en helligdag. Ikke helt miljøvennlig kanskje, men det skaper i hvert fall en liten strekk på smilebåndet;) Jenny og jeg benyttet stillheten på Yom Kippur til å rusle en tur til gamlebyen. Her er noen bilder:
Sist uke var Jenny og jeg på besøk hos Andy i bibelbutikken i Tel Aviv. Andy er en svært trivelig fyr som jobber som juvelér ved siden av å holde butikken gående. Også snakker han norsk! For meg virket det som om Andy var inspirert av Noas ark da han fortalte at de har bibler på over 50 forskjellige språk i butikken der, TO av hvert slag! Ble mektig imponert da ei dame i butikken så etter en bibel for noen iranere og Andy lusket fram en bibel på persisk…i TEL AVIV!!

Her er et bilde av Andy og meg. Rimelig sikker på at noen av dere kjenner igjen omslaget på bibelen jeg har i hånda?? ;)

Bibelselskapene jobber iherdig med å produsere og distribuere litteratur. Nedenfor er Tracy, Shaun og William på et lager hvor de nettopp fikk inn en ny last med arabiske bibler. Herlig å sette fingrene i en trøkk igjen, etter så lang tid borte fra vår egen i potetlageret hjemme i Råde;) Var også en tur med gutta boys, Pieter og Wes, for å levere bestillinger på diverse materiell. Apropos, alt som kommer inn er sponset av noen. Med andre ord er det mulig for enhver glad   giver å støtte opp dette arbeidet hvis noen skulle føle kallet!

Ellers er det alltid en glede å få til en dobbeldate ++ som vi gjorde i forrige uke. Veldig spennende nå for tiden med tanke på at Ingjerd snart skal føde et barn i Betlehem. Når det er sagt blir det også spennede å se om det kommer tre vise menn fra øst for å hilse på den nyfødte. Det som ihvertfall er sikkert er at det snart kommer ei vis kvinne fra det fjerne ØST(fold), også kjent som min mor, på besøk om ikke så lenge. Det blir fint!

Nå mot slutten vil jeg bare dele noen fruktbare bilder fra Jeriko i hagen til ”Sakkeus” huset hvor Samia og Young holder til til daglig. Huset brukes til barne- og ungdomsarbeid, og i tillegg jobber de hardt for å hjelpe trengende med praktiske oppgaver, som for eksempel å restaurere hus. Herlige folk om jeg skal si det selv! Jeriko er også en behagelig plass for de som liker sol og varme! I dag viste gradestokken der 37 grader! Mmmm;) For min del er jeg glad for at vi har det litt kjøligere i Jerusalem…


Dagens quiz er: hvilke frukter vises på bildene?
  
Helt på tampen vil jeg vise et oppfølgingsbilde av forrige innleggs store suksess, ”ut av vinduet”. En vakker morgen våknet Jenny og jeg av et voldsomt rabalder utenfor vinduet, og nei, det var verken forelskede fluer eller en innbruddstyv, men to duer! Selv om ikke dette er samme dueart kom jeg da merkelig nok på mitt navn, Tor, som betyr turteldue på hebraisk.


Det var ikke alt, men ganske mye for denne gang!

fredag 23. september 2011

Endelig på plass!!

Hei og velkommen til Jenny og Tor’s blogg om livet i Det Hellige Land. Allerede i første setning vil nok leserne ha sprikede meninger angående om landet virkelig er hellig eller ei. Og slik er det jo ofte når det gjelder situasjonen i Midtøsten. Sprikede meninger mener jeg… Når det er sagt, valgte vi navnet for å understreke at vi er på en plass som av veldig mange fra forskjellige religioner oppfattes som hellig, i større eller mindre grad uten at vi skal gå videre inn på det temaet akkurat nå.

Vel, for å komme tilbake fra første digresjon vil jeg si at det er med glede og spenning jeg nå tar fatt på vikarjobben som stedlig representant for Frikirken i Midtøsten. I tillegg føler jeg meg heldig som får jobbe med mennesker både her og i Norge som har en visjon om å følge Gud, være i Hans plan og jobbe med prosjekter rettet mot fred og forsoning. Min rolle i alt dette gjenstår å se, men i første omgang handler hverdagene nå for tiden mest om å bli introdusert til det eksisterende arbeidet og å få på plass praktiske gjøremål som for eksempel å bli etablert i ny leilighet;) Bildet under er fra vår første middag i leiligheten vår og utsikten fra taket!

Her om dagen kom Roy, min "fadder" fra universitetet i Tel Aviv, på besøk. En veldig god 
venn som har tatt seg av meg på beste måte det siste året!


OPCY (Operation Palestinian Youth and Children) er ett av prosjektene det palestinske bibelselskapet (PBS) her jobber med, og sist fredag hadde jeg den ære å være med på deres avsluttende årsfest hvor alle familiene de hadde jobbet med gjennom året var invitert (bildet nedenfor). Festen samlet ca.400-500 menn, kvinner og barn, både kristne og muslimske palestinere. Som leserne muligens er klare over er ett av spenningsområdene i Midtøsten forholdet mellom kristne og muslimer, noe som gjør blant annet OPCY til et svært verdifullt konsept når det gjelder brobygging og relasjonsbygging blant palestinerne. Arbeidet med familiene innebærer utvikling av unge ledere og generelt holdningsskapende arbeid som for eksempel likeverd mellom kvinner og menn og kjærlighet for sin neste.
 
I går var Ingjerd og jeg på besøk i det israelske bibelselskapet (BSI), som også holder til i Jerusalem. De er svært produktive med tanke på messiansk litteratur og er blant annet i ferd med å gi ut en komplett hebraisk-arabisk bibel og en smigrende barnebok med tegninger av naturen krydret med dikt og lett forståelig informasjon både i en engelsk og en hebraisk utgave. I det messianske miljøet er det ifølge staben på BSI stor mangel på slikt materiale for barn, noe som gjør disse prosjektene svært kjærkomne! Nedenfor er en liten smakebit av bibelen og barneboka…





Når det gjelder den politiske situasjonen nå for tiden er man jo spente på utfallet av Palestinernes søknad om en selvstendig stat. Om det blir en stat eller ikke får vi snart se, men den store spenningen er nok mer knyttet til hva som skjer om det blir en stat, eller dersom det ikke blir det. Mitt inntrykk fra mine israelske venner er at de foreløpig tar det med ro og lar livet gå sin gang. Det man er spente på er om Palestinernes FN søknad vil skape mer uro, opprør og voldshandlinger i landet. De føler seg ikke i umiddelbar fare, selv om det selvfølgelig ikke er komfortabelt med et tilspisset forhold til sine naboer. Mitt inntrykk fra den palestinske siden er at man har troen og håpet på en selvstendig palestinsk stat, men med litt usikkerhet rundt hva som egentlig vil skje rent praktisk. Min søster Ingjerd og jeg lekte litt med tanken på at vi plutselig kan komme til å bo i to forskjellige land og må søke visum for å besøke hverandre mellom Jerusalem og Beit Jala...men det vil tiden vise.

I den jødiske delen av Jerusalem hadde for øvrig Jenny en interessant observasjon inn vinduet på en trikkevogn hvor det satt ett mangfold av tildekkede kvinner. Ved nærmere analyse viste det seg at det var en blanding av religiøse jøder og muslimer, noe som viser at det inntrykket man ofte har om at alle jøder og muslimer hater hverandre ikke alltid stemmer overens med virkeligheten på grasrota.

I skrivende stund hører vi meldinger om mindre sammenstøt mellom palestinere og israelske soldater, og noen israelske spesialstyrker ser ut til å trives svært godt ved hamburgerbaren i huset ved siden av. Bortsett fra dette har vi sett lite til en eventuell eskalering av konflikten, og håper og ber om at situasjonen må forbli rolig. Mange av oss kan kanskje kjenne seg igjen i at vi får en ekstra trang til å søke Gud når vi er bekymret eller redde. På samme måte har det ifølge Jenny vært en trend blant israelere til å syke Gud og ta med seg salmeboka på bussen litt oftere når spenningsnivåene når nye høyder, som for eksempel under intifadaen i 2000 og Libanon krigen i 2006. For min egen del er jeg glad for å ha en ekstra trygghet i troen som overgår enhver form for jordisk trussel;)

Avslutningsvis vil jeg gjerne legge ut et bilde som jeg har gitt tittelen ”Love is in the air”. Bildet brakte Jenny og meg inn på tanken om at selv om vi bor i et relativt konfliktfyllt område trenger man ikke se lenger enn ut av vinduet for å finne eksempler på ekte kjærlighet, noe disse fluene synes å ha;)

Jenny og jeg setter også veldig stor pris på nye innslag i kommentarfeltet, hvis det skulle være fristende. Takk for nå!