fredag 23. september 2011

Endelig på plass!!

Hei og velkommen til Jenny og Tor’s blogg om livet i Det Hellige Land. Allerede i første setning vil nok leserne ha sprikede meninger angående om landet virkelig er hellig eller ei. Og slik er det jo ofte når det gjelder situasjonen i Midtøsten. Sprikede meninger mener jeg… Når det er sagt, valgte vi navnet for å understreke at vi er på en plass som av veldig mange fra forskjellige religioner oppfattes som hellig, i større eller mindre grad uten at vi skal gå videre inn på det temaet akkurat nå.

Vel, for å komme tilbake fra første digresjon vil jeg si at det er med glede og spenning jeg nå tar fatt på vikarjobben som stedlig representant for Frikirken i Midtøsten. I tillegg føler jeg meg heldig som får jobbe med mennesker både her og i Norge som har en visjon om å følge Gud, være i Hans plan og jobbe med prosjekter rettet mot fred og forsoning. Min rolle i alt dette gjenstår å se, men i første omgang handler hverdagene nå for tiden mest om å bli introdusert til det eksisterende arbeidet og å få på plass praktiske gjøremål som for eksempel å bli etablert i ny leilighet;) Bildet under er fra vår første middag i leiligheten vår og utsikten fra taket!

Her om dagen kom Roy, min "fadder" fra universitetet i Tel Aviv, på besøk. En veldig god 
venn som har tatt seg av meg på beste måte det siste året!


OPCY (Operation Palestinian Youth and Children) er ett av prosjektene det palestinske bibelselskapet (PBS) her jobber med, og sist fredag hadde jeg den ære å være med på deres avsluttende årsfest hvor alle familiene de hadde jobbet med gjennom året var invitert (bildet nedenfor). Festen samlet ca.400-500 menn, kvinner og barn, både kristne og muslimske palestinere. Som leserne muligens er klare over er ett av spenningsområdene i Midtøsten forholdet mellom kristne og muslimer, noe som gjør blant annet OPCY til et svært verdifullt konsept når det gjelder brobygging og relasjonsbygging blant palestinerne. Arbeidet med familiene innebærer utvikling av unge ledere og generelt holdningsskapende arbeid som for eksempel likeverd mellom kvinner og menn og kjærlighet for sin neste.
 
I går var Ingjerd og jeg på besøk i det israelske bibelselskapet (BSI), som også holder til i Jerusalem. De er svært produktive med tanke på messiansk litteratur og er blant annet i ferd med å gi ut en komplett hebraisk-arabisk bibel og en smigrende barnebok med tegninger av naturen krydret med dikt og lett forståelig informasjon både i en engelsk og en hebraisk utgave. I det messianske miljøet er det ifølge staben på BSI stor mangel på slikt materiale for barn, noe som gjør disse prosjektene svært kjærkomne! Nedenfor er en liten smakebit av bibelen og barneboka…





Når det gjelder den politiske situasjonen nå for tiden er man jo spente på utfallet av Palestinernes søknad om en selvstendig stat. Om det blir en stat eller ikke får vi snart se, men den store spenningen er nok mer knyttet til hva som skjer om det blir en stat, eller dersom det ikke blir det. Mitt inntrykk fra mine israelske venner er at de foreløpig tar det med ro og lar livet gå sin gang. Det man er spente på er om Palestinernes FN søknad vil skape mer uro, opprør og voldshandlinger i landet. De føler seg ikke i umiddelbar fare, selv om det selvfølgelig ikke er komfortabelt med et tilspisset forhold til sine naboer. Mitt inntrykk fra den palestinske siden er at man har troen og håpet på en selvstendig palestinsk stat, men med litt usikkerhet rundt hva som egentlig vil skje rent praktisk. Min søster Ingjerd og jeg lekte litt med tanken på at vi plutselig kan komme til å bo i to forskjellige land og må søke visum for å besøke hverandre mellom Jerusalem og Beit Jala...men det vil tiden vise.

I den jødiske delen av Jerusalem hadde for øvrig Jenny en interessant observasjon inn vinduet på en trikkevogn hvor det satt ett mangfold av tildekkede kvinner. Ved nærmere analyse viste det seg at det var en blanding av religiøse jøder og muslimer, noe som viser at det inntrykket man ofte har om at alle jøder og muslimer hater hverandre ikke alltid stemmer overens med virkeligheten på grasrota.

I skrivende stund hører vi meldinger om mindre sammenstøt mellom palestinere og israelske soldater, og noen israelske spesialstyrker ser ut til å trives svært godt ved hamburgerbaren i huset ved siden av. Bortsett fra dette har vi sett lite til en eventuell eskalering av konflikten, og håper og ber om at situasjonen må forbli rolig. Mange av oss kan kanskje kjenne seg igjen i at vi får en ekstra trang til å søke Gud når vi er bekymret eller redde. På samme måte har det ifølge Jenny vært en trend blant israelere til å syke Gud og ta med seg salmeboka på bussen litt oftere når spenningsnivåene når nye høyder, som for eksempel under intifadaen i 2000 og Libanon krigen i 2006. For min egen del er jeg glad for å ha en ekstra trygghet i troen som overgår enhver form for jordisk trussel;)

Avslutningsvis vil jeg gjerne legge ut et bilde som jeg har gitt tittelen ”Love is in the air”. Bildet brakte Jenny og meg inn på tanken om at selv om vi bor i et relativt konfliktfyllt område trenger man ikke se lenger enn ut av vinduet for å finne eksempler på ekte kjærlighet, noe disse fluene synes å ha;)

Jenny og jeg setter også veldig stor pris på nye innslag i kommentarfeltet, hvis det skulle være fristende. Takk for nå!