fredag 18. november 2011

Et barn er født i Betlehem:)


Jenny og jeg har blitt onkel og tante igjen! Denne gangen var det Ingjerd og Nicola som stod bak, og vår nye verdensborger har fått navnet Veronica. Datoen var 14. oktober. Bildene under viser den lykkelige familien på tre. Min mor, som i forrige innlegg ble omtalt som den vise kvinnen fra ØST(fold) har nå vært på plass for å bake brød og julekaker i tillegg til å hjelpe Ingjerd og Nick i startfasen. Selv om barnebarnet har førsteprioritet denne gangen har Jenny og jeg også fått litt tid både med nybakte brød og min mor, noe som er veldig trivelig. Neste familiebarn ut kommer for øvrig til jul, og da er det min bror og hans kone som venter sin førstefødte hjemme i Råde. Det er veldig stas med en familie som gror til!

Vi føler en sterkere politisk spenning her i Jerusalem enn i for eksempel Haifa, hvor vi bodde før. Kanskje ikke så rart med tanke på at vi bor i verdens ”helligste” by omringet av den ”evige” kampen om hver kvadratmeter av Det Hellige Land. Spenningen gjør at det også er lett å bli revet med og bli drevet til å kjempe frem våre egne meninger. Analysen og fordommene kan lett ta overhånd. Jenny og jeg har derfor snakket en del i det siste om viktigheten av først og fremst å bygge vår identitet i vår Herre, og ikke på våre omgivelser. Som det står i Salomos ordspråk 3:5: ”Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!” Jenny delte dette på et morgenmøte i det palestinske bibelselskapet, og som så ofte før talte bibelverset hun delte til oss selv! Det er lett å konkludere enhver hendelse ut ifra sin egen innsikt om situasjonen, selv om det motstrider Guds oppfordring om å legge alt som skjer i Hans hender.

Arbeidet med OPCY går fremover. Vi har de siste ukene jobbet med manus til en rekke korte ”muppet shows” som skal filmes, redigeres og forhåpentligvis vises på nasjonalt palestinsk fjernsyn. OPCY har også arrangert en kristen familieleir siden sist som samlet ca. 50 store og små over tre dager. Bildet under bekrefter det universielle regnestykket hvor film + popcorn = SANT! Her vises filmen "Facing the giants", filmen som viser hvilke fordeler man har av å sette sin lit til Gud og takke Han under alle omstendeligheter. 

Som en del av opplegget ble dette ekteparet intervjuet omkring nøkkelen til deres hittil 48 år lange ekteskap. Nøkkelord som ble beskrevet i denne sammenheng var kjærlighet, god kommunikasjon og gjensidig omtanke. Fine ting å ta med seg her også;)

Hos det israelske bibelselskapet har jeg jobbet med en bildepresentasjon som rulleres i en skjerm ut mot gata. Presentasjonen består av bilder fra Midtøsten tildelt passende bibelvers fra det gamle testamente. Jeg trives svært godt med denne arbeidsbiten, i og med at naturen med dens diversitet og funksjon for meg er bevis nok i seg selv på at Gud eksisterer. Vi har også jobbet med en film de siste dagene om opprinnelsen av de bibelske skriftene. En naturlig arbeidsfordelig i den forbindelsen var å ha Pieter foran kameraet og jeg bak!


Sist helg hadde Jenny og jeg den glede av å være med på en av de mange ungdomskonferansene som arrangeres av Netivah, en gruppe messianske jøder som driver trosstyrkende arbeid for israelske familier, ungdom, og soldater. Leiren samlet ca. 230 ungdommer i alderen 14 til 19 år. Dette er ny rekord for Netivahs ungdomsleirer, noe som var svært oppmuntrende, men også utfordrende med tanke på plass og innkvarteringJ Møterommet og spiserommet var på samme sted, og det ble derfor mye omorganisering av lokalet ettersom hva som stod på agendaen, noe som for så vidt passet meg bra nå som kroppsspråket mitt (i form av bæring og sjauing) fortsatt er bedre enn min hebraisk;) Temaet for leiren var ”I Hans hender” som refereres til Salme 24:1: ”Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er Hans”. Joel Goldberg, Shmuel Aweida og Eitan Kashtan stod for forkynnelsen og bibeltimene, og det de formidlet appellerte virkelig til oss som hørte på, blant annet når det gjaldt Guds kontroll. Noen ganger er det lett å tenke at lidelse og motgang skjer uavhengig av Guds suverenitet. Dette får man imidlertidig avkreftet i Jobs bok, hvor vi leser om hvordan Gud tillot lidelsen, mens Han likevel hadde full kontroll. Slik er det også i dag. Skremmende ting skjer rundt i verden hele tiden. Det man da skal vite er at Gud har kontroll, og det er Han vi må stole på, uansett!! Det var ellers mye fin lovsang, både på hebraisk og arabisk. Videre, som alltid, var det mye kvalitetstid, fotballsparking i regnvær og godt samhold. Vær med og be for arbeidet Netivah gjør og om at Guds ord og Hans evangelium må fortsette å vokse her i Israel. Vær også gjerne med og støtt Netivah økonomisk slik at arbeidet kan fortsette og flere ungdommer vil få muligheten til å vokse i deres forhold med Gud.

Andre nyheter den siste måneden:

Rekken av jødiske høytider fortsetter. Her er Jenny og jeg i ei "løvhytte" fra løvhyttefesten. Man skal helst spise måltidene i hytta i denne perioden og også sove minst ei natt i den for å minnes da Israelsfolket bodde i simple hytter under ørkenvandringa. I tillegg ble hyttene bygd og bodd i på åkrene under den travle innhøstingen som også foregikk på denne tida av året. Dermed blir hyttene bygd både for å minnes sitt folks vandring og deres innhøsting av avlinger.

Apropos innhøsting, hos det Palestinske bibelselskapet hadde vi også en innhøstingsdag av oliven fra de 8 oliventræren i hagen der + noen fra naboen. På tross av litt labert oppmøte hadde vi en strålende dag, og Jenny og jeg fikk også med oss noen oliven hjem som nå er under behandling.

 
Før vinteren (i den grad det kan kalles det her nede) setter inn tok vi en tur til dødehavet og før jeg visste ordet av det hadde Jenny skiftet hudfarge.

Helt til sist vil jeg avslutte med en gladnyhet. Jeg har lenge vært på utkikk etter den flotte hærfuglen, som også er Israels nasjonalfugl, og en dag jeg vandret gjennom en park i Tel Aviv kom den plutselig gående!

 Takk for nå!