tirsdag 24. januar 2012

Nytt år, fortsatt muligheter!


Året 2012 har gått greit for seg så langt. PBS innledet året med en fortreffelig julelønsj med en rekke godbiter; et etegilde som både Ingjerd og jeg gledelig fikk være en del av. Min nest yngste niese, Veronica, var også med, selv om hun fortsatt holder seg til melka:) Årsaken til tittelen "nest yngste" er at datteren til broder Øystein og hans Florentina, Ana Elisabeth, nettopp fikk se dagslys for første gang, nærmere bestemt 13.januar. Atter en gang må jeg få bekrefte her på bloggen at det er en stor ære å bli onkel igjen, og det blir veldig stas å hilse på nurket når vi kommer hjem til sommern!! 

I årets første uke kom også tre karer fra Gå Ut Senteret (GUS) på Hurdal på praksis. De er hovedsaklig stasjonert i Jeriko og jobber med barn og unge der med piano-, gitar, og engelskundervisning. Min rolle oppi dette er blandt annet å være velkomstkomité, fasilitator og mentor. 

GUS teamet bodde den første helga hos Jenny og meg, slik at de kunne bli introdusert til landet og Jerusalem.    

Nicola var også med da vi besøkte Holocaust museet "Yad Vashem" i Jerusalem. Dette museet er absolutt verdt et besøk, selv om hendelsene vi blir minnet på her reflekterer et veldig trist og uforståelig historisk faktum.


Og her er vi nede i melkegrotten i Betlehem, hvor det blir sagt at Maria spilte en dråpe melk på grunnen da hun skulle mate Jesus. Den spilte dråpen gjorde i følget sagnet grunnen hvit, og sagnet hevder også at bønn i grotten fører til bedre melkekvalitet og fruktbarhet. Her er et bilde av nonner i grotten som kontinuerlig ber på skift.


 Etter turen på Holocaust museumet og guiding i Betlehem (en ekstra takk til Nicola for flott guiding!) rundet vi av dagen med et besøk på en splitter ny restaurant til en av våre venner i Beit Jala. Denne restauranten ligger også i område C, noe som betyr en potensiell restaurant til å spise på dersom man vil møte palestinere og israelere samtidig, som vi for eksempel gjør innimellom på BridgeBuildersoppfølgingsmøtene! :)

Noe jeg ikke nevnte var at to av GUS kara er fra Brasil! Og sist søndag disket Junior opp med en brasiliansk middag hjemme hos oss bestående av kjøtt, bønner og ris. Gode saker!

Når det gjelder OPCY så går de planlagte muppetshowene steg for steg videre. Vi er nå i gang med filmingen, og jeg må si jeg blir veldig fascinert av alle de teknologiske triksene, som green screen, ol. Morsomt å være med å lære litt om dette også. 


 Sist helg var jeg og GUS gjengen med på Netivah leir i Baptist Village. Denne gangen var det en gutteleir som samlet ca. 60-70 deltakere i tenåra. Temaet for leiren var helter, altså ikke supermenn som det kan se ut som på bildet. Det det handlet om her var at vi er kalt til å være helter i troen og i ydmykheten slik at Gud kan bruke vår svakhet til å vise sin styrke. Joel Goldberg var som vanlig i godt slag, og viste igjen hvilke inspirerende lederegenskaper han besitter. Leiren startet med "Kabbalat Shabat", et innvielsesmåltid til Sabbaten med brø og vin i tillegg til et fullverdig måltid. Det var tre bibeltimer i løpet av leiren og ellers mye lovsang. Jeg ble forresten mektig imponert hvordan denne gjengen med messianske tenåringsgutter fulgte med på de ganske dype og lange bibeltimene i tillegg til å synge av full hals under lovsangene. Jeg ble også godt kjent med en gutt på leiren som var der for første gang, og vi hang en del sammen den helga. I tillegg var det kjekt å se igjen lillebroren til Jenny, som også deltok der!



 Ett annnet høydepunkt på leiren var selvfølgelig fotballsparkinga. Denne gangen hadde vi også strålende vær i tillegg til en nyklipt gressplen:) Selv om fotballformen og ballfølelsen ikke var helt i rute for min del, var det en herlig følelse av frihet å dra på seg fotballskoa og jogge ut på gresset og spille ball med gutta boys, som man sier!

Til sist tenkte jeg å dele et bilde jeg tok utenfor en butikk på vei til OPCY kontoret i Ram. Bildet taler vel for seg selv, men det er uansett godt å vite at man alltids kan kjøpe med et kuhode hjem til kona dersom man er lei av blomster...