torsdag 23. februar 2012

Flom og andre uvan(n)lige tilstander...


Dagens dato er 23. februar. Den kalde og regnfulle januarmåneden er nå passert, superundertøyet bruker mer og mer tid i klesskapet og vi begynner å se tegn til vår! Den siste tiden har imidlertidig bydd på flere ting enn vær, heldigvis. En av overraskelsene sto Nicola for da han bydde inn til bursdagsoveraskelsesfest for Ingjerd dagen etter hennes bursdag som var den 25.januar. Oppmøtet og stemningen var formidabel, og ble toppet av  en rørende tale av Nicola. 

Jenny var også med og brukte så mye tid som mulig på å være barnevakt, noe som lover godt for fremtiden:)

Veronicas bidrag til festen tok definitivt KAKA!!

Så var det tilbake til været. Tradisjonen tro fører regnskyllene på vinteren til store flommer i Jordandalen og i Negev ørkenen. Da GUS teamet og jeg cruiset glade og lystige på vei mot Masada hadde jeg selvfølgelig glemt dette, men ble raskt minnet på det da veien plutselig endte i en dam. På begge sider av dammen sto det politi og gravemaskiner, noe som fikk meg til å se turen i revy, mens jeg i tillegg søkte etter på Plan A, B  og C uten hell. Ikke kunne jeg SKYLDE på noen andre enn meg selv heller, siden jeg ikke hadde tatt meg bryet med å kartlegge regnSKYLLENE på forhånd. Politiet på stedet var derimot mer optimistiske og oppfordret meg til å gi gass. Det gjorde jeg, og vi kom helberget over de 20 horisontale metrene med vann, i tillegg til at vi fikk en grundig vask av understellet på bilen. Videre på veien krysset vi to slike flommer til før vi nådde Masada.
Masada består av restene av et gammelt fort på toppen av et veldig bratt fjell. Fortet ble bygget av Kong Herodes og har også sneket seg inn på UNESCOs verdensarvliste. Den mest kjente historien fra Masada dreier seg om et stort jødisk opprør mot romerne. Jødene inntok fortet på Masada, men ble omringet av åtte romerske leire rundt fjellet. Da romerne omsider greide å innta fortet på Masada så de at de fleste jødene hadde begått kollektivt selvmord, fordi jødene fortetrakk dette fremfør å havne i romernes hender.

Gutta fra GUS var ikke sene med å kaste klærne da de så at jeg dro fram kameraet...:)



Firkanten på bildet viser restene av en de romerske leirene som omringet Masada

Så tar vi turen videre til Modiin, som er en by som ble planlagt som en helhet fra først spadetak. Veldig godt organisert med andre ord. Min kjære "buddy" fra universitetet i Tel Aviv, Roy, bor der og hadde akkurat kommet hjem fra en rundtur i Sør-Amerika da vi treftes. Det var kjekt å se han igjen, og også hunden de hadde på lån.
Roy tok meg med til et lite naturområde i Modiin som viser restene etter Makkabeerne som bodde her for cirka 2000 år siden. Nede midt på bildet kan man se et vannkar, helt til venstre ligger det en olivenpresse med et horisontalt hull i midten til en stokk som gjorde det mulig å dreie de store runde steinene slik at oljen ble skvist ut. Ved siden av pressen kan man også se noen gamle søyler som nok har sett sine beste dager. Det var også flere spennende ting å se, blandt annet flere vannsisterner, kamre for dueoppdrett og en grotte som førte ned til grunnvannet. Denne grotten ble ifølge informasjonsplakaten på stedet brukt av kvinner når de hadde behov for å vaske seg. Makkabeerbøkene kom forøvrig ikke med i vår protestantiske bibel, men den er med i den katolske bibelen.

Ellers skjer det saker og ting i Tel Aviv. Sist lørdag var jeg og Jonas fra GUS teamet med på outreach i parken sammen med blandt annet Andy fra bibelbutikken der. I dette området av Tel Aviv er det mange flyktninger fra blandt annet Sudan og Eritrea som søker etter håp og mening med livet. Det var veldig fint å være der og prate med folk og henge. Mange ble også glade for å få en bibel gratis på sitt eget språk:)

Midt i alt oppstyret i parken kom et par klovner gående. En av de ropte plutselig navnet mitt, og det viste seg å være Miriam fra BridgeBuilders noen år tilbake. Det var et hyggelig gjensyn som også førte til at jeg ble kledd i ballongbelte- og sverd. Disse ballongene refererer selvfølgelig til deler av den fulle rustningen til Gud som vi alle må kle oss i, nemlig sannhetens belte og åndens sverd, som det står mer om i Efeserne 6:13-17.

Så bar det videre til Jeriko, verdens eldste og lavestliggende by som fortsatt er i bruk. Bønnene fra minareten levner ingen tvil om at dette er en muslimsk by. GUS teamet bodde for det meste av oppholdet deres her hvor de jobbet med barn gjennom gitar-og  pianoundervisning og lek og morro. En dag fikk jeg også være med!

GUS gjengen var også noen dager hos bibelselskapet i Israel hvor de pusset opp et av kontorrommene. Både  stemningen og resultatet ble bra, og takk igjen til gutta boys for innsatsen her!


For en drøy uke siden var det jo en stor kjærlighetsdag som ikke gikk upåaktet hen i det palestinske bibelselskapet. Dagen før dagen tok GUS teamet og jeg turen til Living Stones, som er et ungdomssenter i Bir Zeit, på kvelden. Det amerikanske ekteparet Dave og Donna sto for det meste av opplegget som samlet ca. 25 lokale ungdommer. Fokuset denne kvelden var på kjærlighetens fem språk i tillegg til den dypeste formen for kjærlighet, nemlig kjærligheten fra Gud. Noen av leserne er kanskje nysgjerrige på om det ble noen nye par i løpet av kjærlighetskvelden, og det ble det ikke, så vidt jeg kunne se...

Dave og Donna hadde også en gavelek som foregikk på følgende måte: På gulvet ligger det samme antall innpakkede gaver som personer tilstede. Deretter trekker alle ett nummer hver, hvor den med lavest nummer velger først og åpner gaven. Neste person kan da velge å enten ta gaven til en av de som allerede har en gave, eller velge en ny gave fra gulvet. Med andre ord er det best å ha høyest nummer fordi man da kan velge akkurat hvilken gave man vil. Min personlige gaverullering gikk fra et koselig bordlys til en enkelt tepose. Til sist stemte man over den simpleste og minst verdifulle gaven fordi den som hadde denne ville få en ekstra gave for å understreke prinsippet om at den siste skal bli først, som det står om i Matteus 20:1-16. Min tepose "vant" denne runden slik at jeg i tillegg fikk hovedgaven på 50 shekel. Et stort øyeblikk, men en enda bedre illustrasjon av et bibelsk prinsipp:)


Ellers hadde PBS nettopp an hviledag for hele staben i Jericho. Dagen besto av an blanding av turist liv, som her i gondolen opp til "fristelsens fjell", undervisning om stressforebygging og effektiv tidsbruk på arbeidsplassen, lønsj og fritid hvor vi slo oss løs med fotball og basketball. Janne og Rawan var tilfeldigvis på besøk slik at de også kunne slenge seg med på herligheten!

Til slutt på dette innlegget vil jeg si takk til Frikirketeamet på Hamar for en veldig trivelig kveld i Jerusalem! Dere er bra folk!