torsdag 12. april 2012

Han er oppstanden!!

Nok en gang avbrytes søvnen av en ringende alarm på telefonen. Det er morgen, og frokosttid for Jenny, meg og mine nyankomne foreldre. En god og næringsrik start på dagen er et ”must” for å komme gjennom dagens program i den hellige by: vandring på muren rundt gamlebyen i Jerusalem og velkomst av en lovsyngende palmesøndagsprosesjon som har planlagt å entre den nordøstlige porten til gamlebyen, også kalt løveporten, utpå ettermiddagen en gang.

Jerusalems nye bytrikk tar oss til Jaffaporten hvor vi tar de første stegene i trappen som leder oss opp på den i gjennomsnitt 12 meter høye og 2,5 meter tykke muren. Selv om den gamle muren i dag fungerer best som trekkplaster for turister og pryd på UNESCOs verdensarvliste, blir vi minnet på de mange historiske begivenhetene muren har vært vitne til gjennom relevante historiske informasjonsoppslag på utvalgte deler av denne høytgående vandringen.
 I tillegg til historien gir vandringen et nytt perspektiv på den vanligvis intense og stressede atmosfæren i gamlebyen. Ovenfor de travle gatene henger klær til tørk, frukttrær blomstrer i bakhager og barn spiller fotball på den relativt nylagte kunstgressbanen. Tanken slo meg med dette at jeg kanskje burde sette meg selv i et fugleperspektiv på flere områder for å utvide mitt vanlige enveisperspektiv på hva jeg oppfatter som et helhetlig inntrykk.

Nesten fire kilometer, litt svette og mye vanndrikking senere når vi løveporten. Det er foreløpig overraskende få folk tilstede. En liten gutt står og vifter med en palmegrein og forbereder oss på hva som forhåpentligvis vil komme om ikke så lenge. En lokal speidergruppe kommer trommende og taktfaste opp bakken mens de svinger sine flagg fra side til side. Etter en god times venting har folkemengden økt og hovedprosesjonen kommer endelig syngende og spillende med svaiende palmegreiner. Palmegreiner representerte triumf og seier i jødisk tradisjon, og var derfor et tydelig signal om hvilken respekt og glede man hadde over Jesu ankomst til Jerusalem.

Dagens prosesjon har gått fra oljeberget og vil nå komme inn til Jerusalem for å minnes frelseren som gjorde det samme, dog på et esel, for omtrent 1979 år siden, slik det står i Matteus 21:1-11. Denne dagen, som den gang, var det stor jubel i gatene. Folk spilte, sang og frydet seg over å kunne lovsynge slik man har gjort gjennom årene: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Og dermed var påsken i gang! Om bildet under: Plutselig dukket et kjent fjes opp fra folkemengden:)

Før påskeferingen fortsetter må vi ta en titt tilbake på andre ting som har skjedd den siste måneden:

Fange på rømmen! Fange på rømmen!!! Vi møtte han på gangstien rett ved vårt hjem en fredelig morgen noen uker tilbake! Skulle vi ringe politiet? Skulle vi gjemme oss i buskene? Kanskje, men denne fangen var heldigvis av det harmløse slaget. Som en del av den jødiske høytiden Purim er det vanlig at man kler seg ut, slik Ester skulte sin jødiske identitet da hun ble dronning av Persia og forhindret en plan om å foreta et folkemord på hennes eget jødiske folk. 

I forbindelse med Jenny og min bursdagsfeiring ble Marit og jeg satt til å lage Jennys spesialdessert: sjokoboller! Jeg er litt usikker på hva de består av, men de smaker ihvertfall godt! Marit rullet og jeg strødde, en fin arbeidsfordelig, men enda mer gledelig var kvalitetstiden vi hadde gjennom denne avanserte prosessen:)

I mars var hele staben i PBS på seminar i Jericho om psykologisk førstehjelp til barn. Dette innebærer oppdagelse og behandling av traumer som følge av for eksempel vold på skolen eller i hjemmet, trafikkulykker, livstruende sykdommer/skader, seksuelt missbruk eller krig. Seminaret var lagt opp med en variasjon av undervisning og gruppesamtale slik at vi kunne stimulere hverandres tankemønster gjennom de ulike delene av undervisningen. For min egen del støtte jeg på en relativt stor språkbarriere under gruppesamtalen i og med at min gruppe bestod av to koreanere, to palestinere og meg selv, uten at vi hadde et felles språk vi alle var komfortable med. Når det er sagt, så er vel dette en realitet jeg bør forvente når jeg jobber i et fremmed land med en fremmed kultur:)


Jenny og jeg fikk også endelig tatt oss en tur opp til vårt andre "hjem", Haifa. Bildet under er fra Beit Eliahu hvor en norsk turgruppe var på besøk. Shmuel delte om menigheten og dens arbeid og visjoner, mens flere av soldatene fra menigheten, blandt annet min svoger, Michael, fortalte om militærtjenesten de gjør eller har gjort for landet.

 Så var vi tilbake til påsken. Palmesøndag er passert og vi fikk ha mine foreldre på besøk gjennom både begynnelsen og slutten av påsken, mens de var hos Ingjerd og Nick i mellomtida. Denne tiden av året er en perfekt tid for blomsterelskere som min mor. Her har hun og Jenny funnet en god dose i veikanten:)

Siden det også nå er jødisk Pesach, hvor mange kun spiser ugjæret brød, lagde Jenny denne ugjærete brødskaken som består av flere lag med det nevnte brødet med litt søtt i mellom! MMMmmmmm!

Om det er Purim, Jerusalems generelle religiøsitet eller den ovennevnte kaken som forårsaket det er usikkert, men mine foreldre sto iallefall en morgen oppkledd som en viss religiøs gruppe man finner en del av i Israel:)

Og som om ikke det var nok, fikk vi også luret oss med på en omskjæring i synagogen i nabolaget vårt, KUN som tilskuere vel og merke!! Vi stakk egentlig bare innom for å kikke litt på synagogen, og da vi skulle til å gå  kom en av lederne bort og spurte om vi ikke ville være med og se på omskjæringen. Dette kunne vi ikke si nei til...

I påskens midtuke, var mor, far, søster og bror, liten og stor, og Jenny på "picnic" i et naturområde som ligger i område C på Vestbredden. Det vil si at både palestinere og israelere kan komme til dette området. Det er fint at vi har slike muligheter når vi ønsker å ha en familiesamling hvor både Jenny og Nicola kan være tilstede, selv om Nic ikke var med den gangen her...

I området ligger det også en kulp med friskt og herlig badevann (kun på denne tiden av året) som både bosettere og palestinere boltret seg i! Det var veldig fristende å bade der helt til Ingjerd nevnte de døde froskene hun hadde sett uti der da vannstanden var litt lavere...

Når vi først er på tur kan vi ikke la Guds natur og skapninger gå upåaktet hen. Denne billen er en spesialisert ørkenbille med lange føtter som gjør at den kan løfte seg opp fra den varme sanden og riller på ryggen som samler nattedugg slik at den kan bøye seg frem på morgnekvisten og la vannet renne ned til munnen.

Vi fant også en kneler som nøt våren innimellom noen gressstrå i en liten busk. Herlig hvordan de stoler på sin egen kamuflasje fremfor å rømme!!

På påskeaften hendte det noe stort i Beit Jala da Veronica ble døpt på datoen som faktisk også var min egen dåpsdag. Først var det en vanlig dåpsgudstjeneste i kirken, og deretter fortsatte feiringen med brask og bram mens hovedpersonen bokstavelig talt tok det hele med knusende ro og god søvn!

På selveste påskemorgenen var vi på skandinavisk gudstjeneste i gravhagen i Jerusalem. Andreas, som til daglig bor i Haifa og er Israelmisjonens stedlige representant, holdt en veldig fin preken blandt annet om hvordan Jesus fortsatt er her med oss, selv om vi ofte sier "Han er ikke her, han er oppstått" når vi snakker om graven hans. Det føltes litt ekstra spesielt å være på en slik gudstjeneste her, når man vet at historien man snakker om utspant seg i det samme området!

I gledesrusen over Jesu oppstandelse fulgte PBS opp med en hagefest hvor blandt annet vår koreanske venn Shaun glitret med sitt nærvær:)


God Vår!!