mandag 21. mai 2012

Ut på tur i Guds frie natur:)

 Nubisk steinbukk i En Gedi med dødehavet i bakgrunnen
Min gode venn Roy begynner å bli rimelig fast inventar på denne bloggen etterhvert. Etter over ett års prat om at vi gjerne skulle tatt oss en ekspedisjon i Negev ørkenen fikk vi det endelig til denne våren! Vi ruslet gjennom to forskjellige kratere (Mitzpe Ramon og Makhtesh HaKatan). Nordmenn flest ser vel muligens for seg en følelse av stillhet når man reiser ut i ørkenen. Det gjorde jeg også, men ble raskt minnet på den lokale kulturen da jeg voknet kl. 01.00 av en gjeng med syngende og spillende ungdommer rundt en leirplass 30 meter fra teltet vårt. Den neste natten virket mer lovende, da vi campet i et rolig hjørne inntil et fjell. Et annet par som også campet i området priste seg også lykkelige over at vi delte deres søken etter stillhet. Stillheten varte omtrent halvveis ut i matlaginga på primusen, da en bil kom kjørende mot oss og parkerte midt mellom oss og de andre. Da dørene åpnet spratt det unger ut på alle kanter, med baller, hyling, løping og gråting, mens foreldrene forsøkte så godt de kunne å overdøve sine barn mens de organiserte leirplassen. Det var på dette tidspunktet jeg reflekterte over hvor heldige vi er i Norge som har snaut det samme antall innbyggere som Israel med omtrent 20 ganger mer naturareal å boltre oss på. 

Støyen på teltplassen blir imidlertid mindre relevant når jeg tenker tilbake på gleden over å vandre, klatre og utforske dette herlige området. Jeg ble i hovedsak minnet på to ting: 1) sand er ikke bare sand, men varierer stort i både farge og konsistens, 2) etter å ha ruslet i ørkenen slo det meg hvor utfordrende det må ha vært for Moses og Israelsfolket å ha vandret rundt i denne naturtypen i 40 år!!!

Nicolas siste helg med påskepermit ble feiret med en dobbeldate i Tel Aviv. Med oss hadde vi hver vår liten skapning, Veronica og en liten kattunge som Jenny forbarmet seg over. Den nå avdøde kattungen og hennes tidligere avdøde bror var forlatt ved en søppelcontainer rett utenfor blokka vår i Jerusalem. En viktig påminnelse her er sammenligningen med følgende bibelvers fra 5. Mos. 32:39

Det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg tar liv og gir liv. 

På samme måte som vi er avhengige av Gud for å leve var disse kattungene avhengige av oss for å overleve ihvertfall en liten stund til. 

Tiden i Tel Aviv var ellers veldig fin, med fisking, rusling gjennom markedet, morgengudstjeneste i Immanuelkirken og picnic ved stranda med Christian og familien! Når det gjelder fiskinga så ble det som vanlig ingen fangst...men fisketurer handler jo som vi vet om mye mer enn fangsten i seg selv, heldigvis!!




Ja, det er vel ikke så mye annet å si om dette bildet enn at min svoger nok en gang viser frem en av sine luftige avslapningsmetoder...

Etter flere dagers spekulering ble blomstermysteriet utenfor kontorvinduet mitt oppklart da denne rotta ble tatt på fersk gjerning:) Pip pip!

I tillegg til rotta har det figurert andre hendelser i PBS hagen. Her foretas nye opptak av dukkeseriene til OPCY som sant nok kommer sent, men godt:)

Ellers fikk vi også benyttet noen fridager til en tur i En Gedi. Våren er den desidert beste tiden å tilbringe tid i ørkenen på siden blomstringen er på sitt maksimale og temperaturen fortsatt er overkommelig for utendørsaktiviteter. Denne turen er en lett blanding av teknisk gåing/klatring, fin utsikt over dødehavet og forfriskende fossefall.

Min største overraskelse på denne ørkenturen var å se denne krabben som koste seg i fossen. Ja, jeg har sett krabber klatre i trær, men denne tok kaka:)

Salme 104:18 De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. Ja, En Gedi byr fortsatt på både Nubiske steinbukker (introduksjonsbildet) og klippegrevlinger som her blir matet av Daniel og Lior:)

Så var det tid for nasjonaldagenes måned. Først ut var Israels nasjonaldag som ble feiret med både flyakrobatikk, fyrverkeri og synging og feiring i gatene, som her i Jerusalems hovedgate, Ben Yehuda. Israel feirer selvstendighetserklæringen som ble gjort av David Ben-Gurion i 1948 og det var kjekt å være med på dette, selv om mye av kvelden gikk med til å presse seg gjennom folkemengder i søken etter den beste skueplassen for det kommende fyrverkeriet:)

For mange palestinere representerer Israels selvstendighetshetserklæring en stor katasrofe, på grunn av de mange palestinerne som ble drept eller måtte flykte som følge av krigen mellom Israel og de arabiske nabolandene i 1948. Dette markeres hvert år i form av demonstrasjoner i mer eller mindre voldelig grad. Bildet under er fra Betlehem hvor ting gikk relativt fredelig for seg.

17. mai ble en lang, men trivelig begivenhet!! Vi startet dagen med frokost hos Knut Helge og Hege og fortsatte til den norske residensen (i forbindelse med det norske rep.kontoret til PA) i Jerusalem, hvor det ble servert en rekke godsaker i tillegg til at korpset på bildet ledet an i 17.mai toget rundt nabolaget. På kvelden bar det over til residensen til Norges ambassadør til Israel i Herzliya hvor vi fortsatte festen med litt enkel snacks. Noe av det mest spennende på 17. mai her nede er å finne ut hvor mange andre norsk-israelske og norsk-palestinske par som er i strøket.
Pølsemannen hos den norske ambassadørens residens i Herzliya fortjener noen gode ord. I fjor som i år var han på plass med norgesforkledet og pølser i fleng!

Det som begynte med tre ble plutselig til ti da ryktet om Champions League fotball i stua vår spredte seg i menighetens unge voksne gruppe. En skikkelig helaften som ikke går i glemmeboken med det første:)

Som introduksjonsblidet viser er det noe spesielt med naturen og dets skapninger. BSI har nylig kommet ut med denne rykende ferske barneboken med den hensikt å øke barns forståelse av Gud gjennom livlige illustrasjoner, matchende dikt og lettleselige faktaopplysninger om dyrene vi tar en nærmere titt på. Innholdet i diktene er en leken blanding av glimt fra dyrenes verden og hvordan denne lærdommen relaterer til bibelens budskap og våre egne liv.

God pinse!