onsdag 20. juni 2012

Iranske israelsvenner i Haifa og ledertrening i Nablus


Sist helg var Jenny og jeg tilbake i Haifa og Beit Eliahu hvor en gruppe Iranske kristne var på besøk. Naturlig nok var de bosatt i et annet land og hadde et annet pass, siden iranske pass ikke slipper inn i Israel. Flere av de delte sine veldig sterke personlige historier om hvordan de kom til tro på Jesus og om deres kjærlighet for Israel og det jødiske folk. De ledet også forsamlingen gjennom noen livlige persiske lovsanger som fikk både unge og gamle til å lette fra stolryggen. Dette var en av de månedlige "Kabalat Shabat" kveldene i Beit Eliahu hvor de feirer inngangen til Sabbaten gjennom bønn, preking, lovsang og ikke minst en god middag:) Et godt tiltak som også opprettholder det sterke fellesskapet i menigheten.

Vi benyttet også helgen i Haifa til å ta en familietur til Ceasarea. Byen ble bygget av Herodes omtrent 25-13 før Kristus og fungerte som et administrativt senter i området for det romerske imperiet. Her var det mye spektakulært å se, men toppen av kransekaka er nok det berømte amphi teateret som i dag tilbyr en litt annen type underholdning enn på tiden da det ble bygget...



Helgen i Haifa bød på en observasjon som vi ikke ser for mye av i Jerusalem, nemlig at jøder og arabere flagger sine respektive motstridende synspunkt fra samme bygning. Nå kan selvfølgelig et flagg bety mye forskjellig når det gjelder både etnisk tilhørighet, politisk standpunkt eller en generell nasjonalfølelse, men for meg ble dette en påminnelse om hvordan denne konflikten skiller seg fra mange andre konflikter ved at man tilsynelatende bor side ved side med dem man er i konflikt med. 

NABLUS! Ja, hva skal man si om dette stedet som virker langt borte fra alt og svært få turister reiser til. De omlag 700 kristne som bor der kjenner historien godt, da Jesus var på vei og møtte på en kvinne ved Jakobs brønn hvor Jesus ifølge Johannes 4:13-14 sa følgende berømte ord til den samaritanske kvinnen som var der:


«Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»


Her hadde det passet godt med et bilde av brønnen, men vaktene der hadde lønsjpause da vi kom for a ta en titt...Ellers bor det fortsatt en del samaritanere i og ved Nablus som PBS også jobber med innimellom.

Formålet med denne dagen var å holde et ledertreningsseminar for 10 par, 5 kristne og 5 muslimske. Det hele foregikk i et anglikansk kirkebygg og det var i det hele tatt en liten milepæl at begge disse gruppe var samlet i felleskap. Dette var faktisk første gang OPCY gjennomførte et seminar for en samlet blanding av kristne og muslimer. Formålet med denne treninga er å utstyre tidligere deltakere på OPCY's familieopplegg til å ta ballen videre og undervise venner i sine lokalmiljø om gode og sunne verdier, som for eksempel respekt for andre religioner, betydningen av kvinner, og generelle familieforhold mellom foreldrene og mellom foreldrene og barna. Opplegget besto av en blanding av bli-kjent-leker, undervisning og aktive diskusjoner. Ja, også ble det selvfølgelig avsluttet med en herlig lønsj!! Araberne er virkelig noen som har tatt tak i uttrykket: "Uten mat og drikke, duger helten ikke". :)

Avslutningsvis har vi den glede av å introdusere vårt seneste tilskudd i hjemmet vårt. Hun heter Silvia og kan by på både kos, underholdning og lekre kloremerker:)




Takk for nå!