mandag 23. desember 2013

Salomos ordspråk 31,21

Salomos ordspråk 31,21: 
Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 

Ja, de hadde snø her i bibelens dager også, men den siste snøen kom likevel som en stor overraskelse på mange av oss. I følge både sikre og usikre kilder har det visst ikke falt så mye snø i Jerusalem i desember siden 1800-tallet. Nå har imidlertid det meste av snøen smeltet og vi er på vei tilbake til vinternormalen på 10 plussgrader og sol. De første dagene etter snøfallet bar preg av en blanding av ekstase og kaos. De som var i ekstase var de som elsker å leke i snøen, de som har vinterklær og de som "dessverre" måtte bli hjemme fra jobb og studier i 5 dager, som Jenny. De som ikke var fullt så glade var de som av en eller annen grunn fikk for seg å kjøre bil på glatta, eller opplevde flere dager med strømbrudd. Et offentlig lokale i Modi'in ble plutselig omgjort til et senter for trafikkfaste bilførere. En morgen hadde helsepersonell rykket ut til over 100 mennesker som hadde sklidd og skadet seg på glatta FØR klokka var 11. Så det var mye moro og mye kaos, men vi bør legge merke til at gode klær, mat og varme ikke er tilfelle for veldig mange i for eksempel vårt naboland Syria akkurat nå.

Noen bilder fra vinteren i Jerusalem:

Nedenfor er noen bilder fra vinduet i leiligheten vår og faktisk noen som hadde akebrett!!!

Her står Jenny på parkeringsplassen vår. Ikke akkurat lett å komme seg ut her med mindre man har en bil som på bildet i midten:)

Under en liten runde i nabolaget fikk vi den ære å hilse på flere nye snømenn, før vi gikk hjem og lagde vår egen.

Snø i Jerusalem med ørkenen og Jordandalen i bakgrunnen. Jenny og snømannen fant tonen fra første stund. Til høyre ser vi en del av skadene etter snøstormen. Store trær falt over veier og biler.

Men nå tilbake til dagliglivet og noen interessante hendelser den siste tiden.

I høst var jeg med bibelselskapet i Israel på stabstur i Galilea. Det var godt å komme litt ut og se noen nye ting, og bli kjent med kollegaene utenfor kontoret. På vei nordover var vi innom Beit Shean som er en by nord i Israel som har spilt en betydelig historisk rolle på grunn av dens strategiske beliggenhet mellom jordanelva og jisre’eldalen. Bildet nedenfor viser en del av ruinene fra romertiden. Veldig spennende! Vi var også innom et fiskermuseum i Ein Gev, en kibbutz som ligger ved Genesaretsjøen. Her fikk vi blant annet en innføring i hva slags anker og søkker de brukte på Jesu tid!

Bildet nedenfor er far en famileleir i Jeriko, arrangert av det palestinske bibelselskapet. På leiren var 15 muslimske familier hvor minst én av foreldrene har en stilling i det palestinske utdanningsdepartementet. Formålet med denne leiren var å forelese om og diskutere ulike typer konflikter som kan oppstå både i privatlivet, på arbeidsplassen og på skolen, spesielt med tanke på voldsbruk. Godt lederskap ble også utbrodert og diskutert og sentrale punkter som kom opp her var det at 1) ego og selvfokusering forhindrer muligheter til positiv utvikling for en bedre framtid, 2) god kommunikasjon mtp lytteegenskaper og tilstedeværelse forebygger konflikter og 3) godt lederskap betyr at man beriker andre mennesker på det personlige plan.

Nedenfor vises et utdrag fra en ny nettside som er utviklet av bibelselskapet i Israel. Nettsiden er et gratis studieverktøy for å lese, studere og sammenligne forskjellige utgaver av bibelen på forskjellige språk. Den har også kryssreferanser, ordforklaringer og farge som følger versene i hver bibelutgave når man holder pekeren over et vers. Denne er åpen for bruk, men fortsatt under utvikling og finpussing. http://haktuvim.co.il/en/study/

Ellers er bibelselskapene nå for tiden opptatt med å telle opp varebeholdningene før det skal sjekkes og rapporteres. Dette er en veldig omfattende jobb, men også sosial! Bildet nedenfor er fra en tidligere anledning.



Vi har hatt noen fine stunder med famile her i Israel. Først var vi på besøk hos min tante som var volontør hos den norske sjømannskirken i Ashdod, en veldig trivelig plass med en restaurant like ved som vi selvfølgelig måtte prøve. Det var i det hele tatt en veldig god kombinasjon av en artig tante, god mat og herlig utsikt utover Middelhavet.



Litt senere fikk vi besøk av en annen onkel og tante som blant annet lærte oss om deres ultimate drikk, nemlig en blanding av maltøl og sprite. Det var ellers noen veldige fine dager sammen med de, og jeg (Tor Arne) fikk også muligheten til å være med de litt rundt på tur og vise noen av Israels kjente severdigheter.




Ha en velsignet og meningsfull jule- og nyttårsfeiring!

Jesaja 9,2:
Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. 
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.

og Jesaja 9:6-7:
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.


lørdag 6. juli 2013

Liv i by´n



Netivah soldatleir

Helgen 14.-15. juni var circa 40 Messianske IDF soldater på Netivah leir i Baptist Village, Petach Tikva. Deltakerne blir utfordret og utrustet i troen slik at de kan være sanne og åpne vitner til sine medsoldater i tjenesten.       

Som en del av bibeltimen denne gangen ble vi delt inn i mindre grupper for å diskutere utvalgte bibelvers om hva en menighet og et fellesskap innebærer. Blant versene dukket det opp temaer som det å ha omtanke for hverandre (Hebr. 10), å tjene hverandre i kjærlighet (Gal. 5), be for hverandre (Jakob 5), at Kristi legeme har én kropp hvor Jesus er hodet og vi er hverandres lemmer (Rom. 12), å sette alt inn på å bevare Åndens enhet (Ef. 4) og å forstå hva som er Herrens vilje (Ef. 5).
  

Netivahs arbeid blant soldater er svært betydningsfullt, da behovet for et avbrekk med åndelig påfyll og fellesskap er sårt trengt. De av oss som har vært i militæret vil kunne kjenne seg igjen i hva slags etiske problemstillinger man risikerer å måtte stå ovenfor gjennom militærtjenesten, og hvor utfordrende det er å kunne gjøre riktige valg i en presset situasjon. Tiden i militæret skaper mange nære relasjoner, noe som åpner opp mange muligheter til å demonstrere Guds sannhet og kjærlighet for medsoldater. På den andre siden er det svært utfordrende å holde troen levende i en setting som militæret. Vær gjerne med å be om at Gud skal bevare de messianske soldatene gjennom tjenesten og at de må få være gode vitner om Messias ovenfor medsoldatene sine.  

Ny nettside hos BSI

Bibelselskapet i Israel (BSI) har endelig tatt i bruk sin nye hjemmeside. Den har samme adresse som før, men nytt innhold. Sjekk den ut her: http://www.biblesocietyinisrael.com

Daniel, hovedansvarlig for utvikling og drift av nettsiden, presiserte at Bibelselskapet i Israel jobber kontinuerlig med å utvikle prosjekter og produkter som kan være til velsignelse for troende i Israel (med fokus på hebraiske bibler og annen litteratur) og troende i resten av verden. Den nye nettsiden vil gjøre Guds ord enda mer tilgjengelig for hvermann og den vil også være sikrere, ettersom vi har erfart en del forsøk på å for eksempel hacke den forrige versjonen + hyppige virus. Den nye nettsiden har blant annet en mer tiltrekkende og brukervennlig startside og en betydelig forbedret nettbutikk som både fører til økte inntekter for bibelselskapet og en videre spredning av Guds ord. Internettsiden krever mye vedlikehold og må kontinuerlig oppdateres samtidig som det fortsatt er mye arbeid som gjenstår, noe jeg (Tor Arne) har fått lov til å være en del avJ

Et bønneemne

Team Frikirken lokalt (Ingjerd og meg) har en utfordring. Nylig fikk Ingjerd kun visum for Judea og Samaria (Vestbredden) noe som fører til en del vanskeligheter og upraktiskheter når det gjelder både hverdagsliv og jobb, i og med at hun ikke har tilgang til kontor og partnere i Jerusalem. Foreløpig kan hun heller ikke kjøre bil i Israel. Så det er en stor utfordring som vi håper og ber om en god løsning på. Les mer om dette på bloggen til Ingjerd: http://ingjerdijerusalem.blogspot.com 

BridgeBuilders møte i Jerusalem

Nylig møtte vi et av Jennys store personlige forbilder og gode venn i Jerusalem, Laila Aasen, som var pastorfrue i Beit Eliahu da Jenny vokste opp der. Gjensynet var gledelig for alle parter. Laila hadde med seg en gjeng på tur som fikk høre om BridgeBuilders fra Jenny og meg i tillegg til Malkon i bildet til høyre som var deltaker fra siste runde. 


Mens vi snakker om BridgeBuilders kan jeg også nevne at vi planlegger to oppfølgingshelger for tidligere deltakere i sommer, én i Haifa og én i Jerusalem. Det kommer til å bli veldig artig, og smakfullt!

Bryllup i Tyskland!

Broren til Jenny, Michael, giftet seg nylig med sin tyske flamme, Alessa, i Tyskland. Vi var sevfølgelig på plass og det var en veldig trivelig begivenhet. Shmuel, pastoren i Beit Eliahu, fløy inn for anledningen og viet de. Det er vanskelig å si hvem som var søtest av brudeparet eller blomsterguttene, men en ting som er sikkert er at de sammen sørget for en storstilt feiring! Selve seremonien foregikk på messiansk jødisk vis, med "HUPPA" og greier!


Tysklandturen bød på mange fine øyeblikk, som nedenfor på bytur, ved å bli bedre kjent med det lokale dyrelivet og selvfølgelig med litt shopping med svigerbestemor i Tax Free´en på flyplassen. Et godt avbrekk fra den til tider stressende og intensive verdens navle, Jerusalem.


Liv i by´n
Etter de siste uke tror jeg vi kan konstantere at Jerusalem ikke bare er en hellig by, men også en levende by. Her er noen smakebiter:

Formel 1 var nok det største trekkplasteret med sitt "Peace Road Show". Som navnet tilsier var dette er tiltak for å pleie/bygge opp enheten i byen for alle innbyggerne, jøder, arabere og andre. Først ble det vist noen kunster på motorsykkel før formel 1 bilene ble sluppet løs.


Deretter fortsatte vi ferden inn i gamlebyen hvor en lysfestival var i full sving. Det var bokstavelig talt en veldig opplysende opplevelse, og spesielt imponerende var Damascus Gate som vist på bildet under.



Deretter senket natten seg også i Jerusalem og månen steg til værs over byen.


 U21 fotball- EM gikk selvfølgelig ikke upåaktet hen. Min gode norske ambassadearbeidernabo kunne innimellom tilby både transport og billetter til Norges kamper. Noen sier det er deilig å være norsk i Danmark, men jeg vil si at det under denne tiden var enda deiligere å være norsk i Israel. De to øverste bildene er fra semifinalen mot Spania. Bildet under er fra da Norge scoret mot Italia få minutter før slutt. Ledelsen og jubelen varte riktignok bare i ca. 4 minutter, men morro var det lell. Innfelt i bildet under er   det norske flagget som mødte oss på flyplassen i Tel Aviv da vi kom fra Tyskland.


Til sist kommer et bilde av Ingjerd og Nicolas trappeoppgang til deres flonkende nye leilighet. Dvs, nå er bare skallet på plass, men nå er de ihvertfal i gang med å planlegge sitt nye kryp- inn! Nabohunden ga også uttrykk for at han ser frem til nye naboer!



Takk for nå!

torsdag 23. mai 2013

Tid for sorg...

Den siste uken har vært en vanskelig og utfordrende tid i vår familie. Den gledelige nyheten vi alle ventet på ble brått vendt til sorg og sjokk da min søster Marit oppdaget at barnet hun ventet på å føde plutselig var livløst, fire dager over termin. I morgen skal lille Rebekka Olivia begraves i Råde. Så be gjerne for familien i disse dager. 

Videre i dette innlegget kommer noen oppdateringer fra den siste tiden.

For litt siden kom det celebert besøk fra selveste Stavern og Moss Frikirke. I tillegg til at det var en oppmuntrende visitt hvor de også fikk med seg en tur til bibelbutikken i Tel Aviv, var det en glede for meg å kunne ta del i deres livsvisdom i form av erfaringer, innsikt og gode humør. Takk for besøket! Da må jeg også benytte anledningen til å sende en ekstra stor klem til resten av dere i Moss Frikirke;)



Blomsten ovenfor, som ofte kalles "Maccabeernes blod", er en symbolblomst for minnedagen for falne israelere og sagnet sier at der hvor denne blomsten vokser har det falt en dråpe blod. Minnedagen ble sterkt markert over hele Israel med ulike konserter, vitnesbyrd og andre fortellinger om falne soldater og ofre for terror. "Vi minnes, vi synger og vi forteller" var en gjennomgående tone. Bildet under er fra en av konsertene i Jerusalem.

Leirvirksomheten til Netivah holder stadig fram med dyp bibelundervisning, hengivende lovsang og fengende aktiviteter både ute og inne. Temaet denne gang var "Én Gud", hentet fra Sakarja 14, 9: 

"Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett." 

Som vanlig begynte leiren med en "Kabalat Shabat", som er et måltid hvor man ønsker Sabbaten velkommen og vi tar steget inn i hviledagen. De omtrent 200 tenåringene fikk den første kvelden høre om hvor viktig det er å sette Gud og Hans ord foran våre egne tradisjoner og vaner. Det finnes bare én Gud! De påfølgende dagene fulgte i samme spor med bibeltimer, undervisning og lovsang krydret med sammenspleisende utendørsaktiviteter som for eksempel skigåing og båreløp.

Samaritanerne er en folkegruppe som mange sannsynligvis kjenner fra Jesu lignelser. Og de eksisterer fortsatt i en landsby ved Nablus på Vestbredden. En gjeng reiste opp for å bevitne begivenheten samtidig som turen bød på mange interessante samtaler med andre tilreisende. Etter at Samaritanerne hadde kommet gjennom en bønneseanse tok de til med slaktingen av lammene slik de gjorde det i bibelens dager. Et skikkelig blodbad med andre ord, hvor lammene ble flådd og innvollene tatt ut og brent. Deretter ble lange påler tredd gjennom lammene for så å bli plassert over bålet. Samaritanerne strøk også, slik skikken krever, blod fra lammene på pannen og kysset hverandre på kinnene. En veldig interessant opplevelse!

Nicola hadde uvanlig lang innreisetillatelse til Israel denne påsken, og det utnyttet de, og vi, til det fulle.  En av utfluktene var til Yad HaShmona hvor de har en bibelsk hage, med mange forskjellige planter og urter og blant annet denne modellen av en olivenpresse. Nicola tok på seg rollen som esel for anledningen, mens Ingjerd og Veronica tok plass som oliven:)



torsdag 14. mars 2013

Purim, en overraskelse og besøk av den eldre garde


Nå går tiden fort og våren er på full fremmarsj, noe som vi skal se nærmere på litt senere i dette innlegget. Først en liten oppdatering om arbeidet og aktuelle hendelser nå for tiden. Ved siden av varierte gjøremål i bibelselskapet ser vi nå frem mot andre del av BridgeBuilders som skal foregå i Israel og Jordan nå gjennom påsken. Det er alltid en viss risiko for hvordan utfallet blir og for hvordan gruppen vil fungere. Derfor vil jeg oppmuntre de av leserne som tror til å sende en ekstra bønn til sjefen og be om at Hans vilje må skje og at Hans navn må bli æret gjennom dette fellesskapet. Fellesskap i troen på tvers av en politisk konflikt er konstant utfordrende og sårbar. Håpet er fortsatt at deltakerne og lederne først og fremst vil se hverandre med Guds øyne og at dette grunnlaget ikke må vike på tross av politiske uenigheter. Så langt ser det bra ut, og det som ble sagt og delt under forrige samling i januar tyder på at flere har vært, og er, på ferden gjennom en vellykket prosess. 

Etter bolken av jødiske høytider i høst har det nå vært en liten vinterpause. Nylig var vi derimot tilbake med vårrushet med Purim som var og Pesach (Passover) som ligger og lurer rett rundt hjørnet. Dessverre fikk vi ikke feiret Purim med menigheten dette året, men som et plaster på såret tok jeg til Jerusalems gater for å "kjenne" på festen. 


Det er ikke hver dag man treffer på både Spiderman, en panda OG en pingvin midt i byen. Grunnen til karnevalet finner vi i boken om Ester i den hebraiske delen av bibelen. For å gjøre en lang historie kort ble det svært dramatisk i Ester 3 da det oppstod krise for jødene under tiden da Xerxes hersket i Persia og han ga høyere rang til en fyr som het Haman, en sleip fyr som likte å bli sett opp til og respektert.

"Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.  Men han syntes det var for lite å legge hånd bare på Mordekai. De hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai hørte til, og nå ville Haman utrydde alle jøder, folket til Mordekai, i hele riket til kong Xerxes." v. 5+6

Ester (som ikke åpenbarte at hun var jøde) hadde blitt dronning med tiden og fikk overtalt kongen til å spare jødene. Dermed ble de reddet på hengende håret og stemingen hos jødene ble da en annen, som vi ser i Ester 8:16-17: 

"Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet. I hver provins og i hver by, så langt som kongens ord og befaling nådde, ble det glede og fryd blant jødene, en dag for fest og feiring. Og blant folkene i landet erklærte mange seg som jøder. For det hadde kommet over dem en redsel for jødene." 

Ifølge jødedommen er det flere grunner til at man kler seg ut denne dagen. Én av de er minnet om hvordan mange hedninger lot som de var jøder som følge av det som skjedde, slik vi ser i verset ovenfor. En annen grunn er at Ester skulte sin jødiske identitet for kongen, mens en tredje årsak er påminnelsen om hvordan Gud tilsynelatende hadde en hjelpende hånd gjennom det hele selv om han ikke er nevnt i historien, altså at Han var "forkledd". Traditionen eksisterer nettopp blant annet for å illustrere at ingenting er tilfeldig, og at selv om det virker slik, er det ofte Gud som trekker i trådene på livets store scene.

Da må vi videre til neste sak. Det var en stille og fredelig aften. Jenny og jeg hadde tenkt en stund på at vi ville gå ut og spise denne kvelden og la i vei. Vi hadde på forhånd tenkt ut et fint sted med et tilfredsstillende rykte, men kom ikke lenger enn til inngangsdøra da kelneren informerte oss om at det var stengt for tilfeldig forbipasserende. Det førte oss ut på en lang vandring i Jerusalems gater inntil vi til slutt fikk øye på en plakat hvor det stod "biff" (fritt oversatt selvsagt). Da var det ingen tvil. Vi gikk inn og fikk tildelt bord og det så ut til bli et lovende måltid. Da skjedde det, at jeg fikk øye på noe kjent ved nabobordet, og ja, det var han. Per Andre fra plankebyen var på tur med sin kjære og helt tilfeldig satt vi ved siden av hverandre HER!! Resten er historie, men hyggelig var det, og dobbeldaten var et faktum:)

Videre var det stor stas å ha mine foreldre på besøk nå nylig. Istedet for å bruke flere dager på å farte rundt i Jerusalem, fant jeg ut at jeg like godt kunne vise de hele byen på et par minutter her på Israel museum. Det kan anbefales for de som har det travelt under Jerusalem oppholdet:) 

På museumsområdet fikk vi også øye på denne epleskrotten, som mine foreldre synes minnet veldig om  min storesøsters signatur rundt i huset vårt for noen år tilbake.


På tross av at det ble en real kalddusj for mine foreldre så de fortsatt tilbake på turen i Ein Gedi som et av de bedre minnene, heldigvis!


En annen interessant hendelse var i forbindelse med en militærsermoni for fullført rekruttjeneste hvor Jennys bror var inkludert. Under seremonien får soldatene utdelt våpen og bibel (kun den hebraiske delen selvsagt). Det som imidlertid gjorde det enda mer interessant var at Jenny fortalte meg at hun som messiansk jøde fikk utdelt det nye testamentet i tillegg. Og som om ikke det var nok fikk de muslimske soldatene under seremonien denne kvelden utdelt koranen. Et positivt nevneverdig faktum er det at IDF ikke kun er for jødene, men for hele Israel med alle dets innbyggere.
Og der var vi tilbake til våren, som jeg innledningsvis nevnte var på full fremmarsj. Grønn, blomstrende ørken, krydret med diverse skapninger sier vel sitt. Med skapninger tenker jeg her først og fremst på sommerfuglsesongen som nå er i full gang. Disse larvene gjør siste innspurt med spisinga før de forpupper seg og foretar den ekstreme forvandlingen.





Det eneste som ikke blomstrer, selv på denne tida av året må være dødehavet og omegn. Men fint er det likevel:)

Det blir nok feil å si at grillsesongen nå er i gang, i og med at man gjerne kan grille hele året, men forhåpentligvis kan dette bildet være til inspirasjon for norske lesere som søker inspirasjon til å dra grillen ut av garasjen.

God påske:)

















torsdag 7. februar 2013

Litt på grensen...


Så var årets første innlegg endelig på plass. Mye har skjedd siden sist på flere fronter så det er vel bare å kjøre i gang med de siste oppdateringene. Men aller først får vi ta et halvt minutt og beundre Guds skaperverk nedenfor. Det gjorde ihvertfall jeg da jeg så denne fjellgeita i Ein Gedi. Som leseren kanskje allerede har begynt å mistenke er det to ting jeg aldri får nok av: turer i Ein Gedi og fjellgeiter;) Men nok om det! 

Arbeidet med den første komplette hebraisk-arabiske bibelen er nå fullført og tilgjengelig for mannen i gata. En stor lettelse for de som har arbeidet med den. Som Victor så fint formulerte det: "Språk kan bygge broer og fremme dialog mellom mennesker, hvor nyttig er det ikke da når disse språkene ved siden av hverandre representerer Guds levende ord!? Formålet med denne bibelen er, i tillegg til å imøtekomme de mange innbyggerne i landet som snakker begge språk, å promotere og oppmuntre til en sann enhet og forsoning basert på Guds ord mellom troende palestinere og israelere. Vi er svært takknemlige til Gud for at vi fikk fullført denne bibelen, spesielt i tiden hvor sosiale og politiske spenninger i Midt-Østen påvirker oss alle."



Helgen 4.-5. januar var 18 deltakere og ledere fra årets BridgeBuilders samlet i Beit Jala ved Betlehem. Formålet med helgen var å styrke og bygge videre på den grunnvollen som ble etablert i Norge i august. I tillegg til at helgen bar preg av samholdet og enheten i Jesus gjennom bønn, lovsang og undervisning var også deltakerne ærlige når det gjaldt deres egne opplevelser gjennom den siste politiske eskaleringen sør i Israel og på Gazastripen.

Spesielt gjorde det inntrykk å høre ei messiansk jøde dele om hennes bønn for hennes bror som var utplassert for den israelske hæren i Sør- Israel. Midt i denne frykten sendte hun en sms til hennes palestinske venn med ønske om forbønn. Et naturlig utfall når konflikten eskalerer er at spenningen og motsetningene forsterkes mellom den palestinske og den jødiske siden, men grunnlaget av kjærlighet hjalp den palestinske mottakeren av sms’en til å tenke annerledes. Han ringte opp denne jødiske jenta og viste at han brydde seg om både henne og hennes familie, samtidig som han også lovte å være med og be for hennes bror. Å høre slike vitnesbyrd gjør et sterkt inntrykk, og det viser at felleskap i troen KAN bygge broer mellom mennesker som lever på motsatt side i en konflikt.

Mange av deltakerne opplevde sterk frustrasjon over sine venner som brukte facebook til å spre sin skuffelse over motparten og støtte til sin egen side i konflikten. Innad i BridgeBuilders gruppa var realiteten en annen. Folk brydde seg, på tross av politiske uenigheter. En av de jødiske deltakerne skrev følgende: ”Jeg har tenkt lenge på at jeg hadde lyst til å skrive noe, men jeg kom egentlig ikke på noe smart å si. Jeg vil bare at dere alle skal vite at jeg virkelig elsker dere og bryr meg om dere, og ingenting kan forandre dét.” En annen fulgte opp med følgende: ”…og selv om det er krig må vi huske på at vi fortsatt er brødre og søstre i Kristus, dette er ikke VÅR krig og vi er ikke fiender! Elsker dere alle, og vær velsignet!”

Felleskapet i troen er virkelig, enten man er fysisk tilstede med hverandre eller ikke. Det er utrolig verdifullt å vite at man har brødre og søstre som ber for seg der de er. Helgen i Beit Jala viste nok en gang hvordan Guds kjærlighet evner å skape samhold og håp der den ”naturlige” reaksjonen på situasjonen er mer fiendskap, splittelse og håpløshet.



Før jul var vi i frikirketeamet med på Israelsmisjonens arbeidersamling ved Genesaretsjøen hvor vi blant annet hadde en liten dagstur til ingenmannslandet mellom Israel og Jordan. Det var et kjærkomment og oppbyggende avbrekk med gode venner og kolleger. 


På tross av synkende vannstand er det fortsatt både vann og fisk i Genesaretsjøen, noe Nicola benyttet seg av til det fulle!

Ellers har det i det siste blitt en del lagerrydding, lemping og reorganisering av diverse bøker. Det er godt å erfare at Guds ord virker både åndelig og fysisk oppbyggende:)


En interessant opplevelse var en tur jeg var med på med Caspari Center til Nord-Israel. Vi var blant annet innom Gamla, som er en spiss "kamelrygg" med rester av en jødisk by. På samme måte som Masada ble også Gamla beleiret av romerne under det jødiske opprøret, noe som førte til at flere tusen jøder måtte bøte med livet. Gamla står fortsatt som et betydningsfullt symbol på motstand og heltemot for det moderne Israel.

Noe annet som er interessant i Gamla er restene etter en av de eldste synagogene i verden. Den er også relativt urørt siden opprøret mot romerne. Ganske spesielt også med de hjerteformede hjørnesøylene som vi ser på bildet nedenfor.

Men nok arkeologi...det har også vært et par spennende begivenheter hjemme i Jerusalem siden sist. Den ene var helgen før julaften da vi fikk besøk av Ingjerd, Nicola og Veronica til bursdagsfeiringen av Jesus. Etter at bibelen og han den handler om hadde fått satt sitt preg på kvelden fortsatte vi med det etterlengtede pinnekjøttet som Ingjerd fikk importert i siste liten!

Det finnes dager i Israel hvor offentlige institusjoner og transport stenger og befolkningen tar fri. Nylig hadde vi to slike dager. Den ene dagen var parlamentsvalg, den andre var snø. Her poserer vi sammen med vår nylagde snøvenn, Gustav, som vi dessverre ikke kunne hindre i å smelte bort dagen derpå. Vi lever imidlertid fortsatt i håpet om at hans masse vil returnere i året som kommer slik at vi kan hjelpe han å gjenoppstå;)

Uværet den siste måneden har ført til en ny værtype, paraplybyger, det vil si paraplyer som flakser rundt på egen hånd som følge av regn, hagl og nordavind fra alle kanter. Paraplyen i bildet under havnet til slutt i denne kaktusen.

Til slutt vil jeg gjerne introdusere leseren for en ny type problemstilling som er i ferd med bli en daglig affære i leiligheten vår, nemlig "Hvor er katten?" :) 

Ha en herlig uke!