torsdag 23. mai 2013

Tid for sorg...

Den siste uken har vært en vanskelig og utfordrende tid i vår familie. Den gledelige nyheten vi alle ventet på ble brått vendt til sorg og sjokk da min søster Marit oppdaget at barnet hun ventet på å føde plutselig var livløst, fire dager over termin. I morgen skal lille Rebekka Olivia begraves i Råde. Så be gjerne for familien i disse dager. 

Videre i dette innlegget kommer noen oppdateringer fra den siste tiden.

For litt siden kom det celebert besøk fra selveste Stavern og Moss Frikirke. I tillegg til at det var en oppmuntrende visitt hvor de også fikk med seg en tur til bibelbutikken i Tel Aviv, var det en glede for meg å kunne ta del i deres livsvisdom i form av erfaringer, innsikt og gode humør. Takk for besøket! Da må jeg også benytte anledningen til å sende en ekstra stor klem til resten av dere i Moss Frikirke;)



Blomsten ovenfor, som ofte kalles "Maccabeernes blod", er en symbolblomst for minnedagen for falne israelere og sagnet sier at der hvor denne blomsten vokser har det falt en dråpe blod. Minnedagen ble sterkt markert over hele Israel med ulike konserter, vitnesbyrd og andre fortellinger om falne soldater og ofre for terror. "Vi minnes, vi synger og vi forteller" var en gjennomgående tone. Bildet under er fra en av konsertene i Jerusalem.

Leirvirksomheten til Netivah holder stadig fram med dyp bibelundervisning, hengivende lovsang og fengende aktiviteter både ute og inne. Temaet denne gang var "Én Gud", hentet fra Sakarja 14, 9: 

"Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett." 

Som vanlig begynte leiren med en "Kabalat Shabat", som er et måltid hvor man ønsker Sabbaten velkommen og vi tar steget inn i hviledagen. De omtrent 200 tenåringene fikk den første kvelden høre om hvor viktig det er å sette Gud og Hans ord foran våre egne tradisjoner og vaner. Det finnes bare én Gud! De påfølgende dagene fulgte i samme spor med bibeltimer, undervisning og lovsang krydret med sammenspleisende utendørsaktiviteter som for eksempel skigåing og båreløp.

Samaritanerne er en folkegruppe som mange sannsynligvis kjenner fra Jesu lignelser. Og de eksisterer fortsatt i en landsby ved Nablus på Vestbredden. En gjeng reiste opp for å bevitne begivenheten samtidig som turen bød på mange interessante samtaler med andre tilreisende. Etter at Samaritanerne hadde kommet gjennom en bønneseanse tok de til med slaktingen av lammene slik de gjorde det i bibelens dager. Et skikkelig blodbad med andre ord, hvor lammene ble flådd og innvollene tatt ut og brent. Deretter ble lange påler tredd gjennom lammene for så å bli plassert over bålet. Samaritanerne strøk også, slik skikken krever, blod fra lammene på pannen og kysset hverandre på kinnene. En veldig interessant opplevelse!

Nicola hadde uvanlig lang innreisetillatelse til Israel denne påsken, og det utnyttet de, og vi, til det fulle.  En av utfluktene var til Yad HaShmona hvor de har en bibelsk hage, med mange forskjellige planter og urter og blant annet denne modellen av en olivenpresse. Nicola tok på seg rollen som esel for anledningen, mens Ingjerd og Veronica tok plass som oliven:)