søndag 25. november 2012

Innen rekkevidde...


Det har kommet mange bekymringsmeldinger den siste tiden til oss, og det er veldig godt å merke at vi har folk som bryr seg og følger med! Det er våpenhvile og forholdsvis rolig for øyeblikket. Våpenhvilene her i strøket er på ingen måte noen løsning i det lange løp, og som så mange ganger før ble den brutt ved at en ny rekke raketter ble skutt fra Gaza, derfor begrepet "relativt rolig"...For mange kan det nok virke som "Gazakrigene" kommer og går, men for oss som bor her ser vi at det går i bølger med varierende intensitet, og sist uke nådde bølgen en ny høyde.  For Israel er det nå et stort dilemma om hvor mye man skal tolerere av raketter mot Israels sivilbefølkning før man rykker inn med bakketropper da de vet at uskyldige palestinere vil bli rammet, selv om angrepene er svært målrettet. Det er i det hele tatt mange vanskelige valg og en vanskelig situasjon slik at bønn for politikere, soldater, sivile og trossøsken som rammes i Israel og på Gaza er noe vi absolutt må prioritere. Jeg skulle forøvrig, som en liten fotnote, likt og sett hvordan norske politikere (som selvfølgelig "alltid" vet best når det kommer til situasjoner utenriks!) ville taklet dagens situasjon og hva de ville tolerert. Jeg er usikker på om vi ville greid å takle situasjonen på en bedre måte.

På et personlig plan betrygget jeg meg selv og andre med at vi bor utenfor rekkevidde i Jerusalem, siden rakettene fra Gaza har en rekkevidde på 60 km og vi bor ca. 75 km unna. Ergo hadde vi 15 km (!) å gå på. Min mor satte ting litt i perspektiv for meg da hun nevnte at det blir som om en rakett lander i Rygge for oss som bor i Råde, og da forstod jeg reaksjonene og nervøsiteten hjemmefra litt bedre. En rakett i Rygge ville jo satt hele Østfold, om ikke hele Norden, på hodet...:) Den betryggende rekkevidden varte fram til forrige fredag...Utpå ettermiddagen ruslet jeg med en norsk kamerat i nybyen i Jerusalem da vi hørte en veldig høy alarm. Jeg beroliget min venn med at det var Sabbaten som ble ringt inn, siden tidspunktet også stemte. Jeg måtte dog erkjenne at denne "Sabbatssirenen" ulte en del mer intensitvt enn vanlig, men holdt meg likevel fast på at en rakett fra Gaza ikke ville rekke frem til oss. Tanken slo meg at det var bemerkelsverdig stille i gaten, og det regnet jo heller ikke (regn er som regel den eneste tiden da gaten er relativt tom...), og da vi så en annen gjeng med nordmenn skrene over gaten og inn i skjul mellom noen bygninger kom vi etter. I dekning sto også en gjeng med svart og hvitkledde ortodokse jøder som kikket bekymret opp i luften. Da hadde sirenen stoppet og vi hørte et "KABOOOM" i det fjerne.

Raketten i Jerusalem kom på alle som et sjokk og det viste seg at rekkevidden fra Gaza nå var på 85 km, og ikke 60 km slik det hadde vært fram til nå. Vi var innen rekkevidde! I og med at jeg var travelt opptatt med andre ting disse dager var jeg oppe i nord da den neste raketten tok turen til Jerusalem. I nord var det stille, men det ble noen turer på Jenny ned i bomberommet i bunnen av blokka vår. Her i Jerusalem har vi 90 sekunder til å komme i dekning når alarmen går. I sør Israel har de 30 sekunder. På Gaza har de ikke bomberom, men Israel slipper ofte flygeblader eller ringer og advarer utsatte hus for å spare liv dersom etteretningen viser at trusler som for eksempel våpenlagre og rakettramper finnes der.

Vi må uansett leve videre i bønn og tillitt til Han som har all makt og som holder håpet i oss levende gjennom vår frelser. Hamas ønsker å spre frykt, og vi må ikke la de vinne ved å la frykten for dem utdrive troen på vår allmektige Gud!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar