lørdag 31. desember 2011

O jul med din glede!


På min kalender står det nå 31. desember 2011. Det er fristende å kline til med det store klisjéuttrykket ”Du verden, så fort tiden går!”, men jeg vil likevel ikke gjøre det fordi jeg også må innrømme at forrige nyttår føles fryktelig lenge siden. Det har skjedd veldig mye siden den gang, blant annet har jeg gått fra å være 100% meg selv til bare 50% dersom man deler oppfatningen om at en vielse fører to personer sammen til å bli ett, slik Jenny og jeg gjorde:)

Først noen oppdateringer fra Frikirkens engasjement her nede:

Som nevnt tidligere har OPCY jobbet med manus og innspilling av et ”Muppet show” som vi håper å få vist på palestinsk fjernsyn. Serien består av en rekke korte episoder bestående av et bestemt tema. Vi har i det siste jobbet med lydopptak i studio til disse episodene. Jeg synes det var veldig artig å jobbe med dette fordi jeg endelig kunne bidra konkret uten å føle at språket (arabisk) var en hindring. OPCY teamet vekslet på å ta mikrofonen, mens jeg satt med dataskjermen og gjorde opptak. Bildet nedenfor er fra et OPCY planleggings møte hvor også min jordiske sjef, Ingar, var tilstede.


Neste bilde er fra en av familieleirene OPCY arrangerte nå i høst. Leirene hadde en blanding av egne opplegg for barna, ungdommene og de voksne, og fellesopplegg for hele familien samlet. Leken på bildet dreier seg om å binde en ballong rundt beinet, for så å forsøke å tråkke på og sprekke de andres ballonger før sin egen blir tråkket på. I tillegg til lek og moro inneholdt leirene blandt annet seminar om det å respektere andre med ulike livssyn, håndtering av konflikter i familien og litt sexualundervisning for ungdommen;)


En felles stor begivenhet som finner sted hos begge bibelselskapene på denne tiden av året er den årlige boktellingen, eller "stock count" som man sier. Dette er et veldig spennende arbeid som stort sett består i å telle bøker, eventuellt esker med bøker, og å registrere hva man har telt. Mitt tellende bidrag havnet i år hos det israelske bibelselskapet, hvor jeg stort sett holdt meg neddykket i et bokslott i kjelleren noen dager. Det ble mange spennende funn, inkludert noen kakerlakker og kakerlakkavføring. Men heldigvis var de fleste bøkene i god behold, og utfordringen er nå å få de ut til til de rette mottakerne! I en av pausene fra bokstavelig talt å være nede for telling, hadde vi en liten Hanukkah feiring og lystenning anført av Tuvia. Beviset kommer her, med Victor og Liz som skriver dikt til en barnebok i bakgrunnen.


Jenny og jeg har også tent våre egne Hannukah lys denne uka. Begivenheten varer i åtte dager, og lysestaken består av ni lys, hvorav et lys (hovedlyset) tennes hver dag og brukes også til å tenne ett nytt lys for hver dag inntil alle lysene er tent den åttende dagen. Med tanke på lystenning i desember er med andre ord jødene litt mer effektive enn kristne med tanke på at de tenner ni lys på åtte dager mot de kristnes fire lys på fire søndager;) Enn annen ting som er verdt å nevne om Hanukkah er at det er en av veldig få jødiske høytider som ikke står beskrevet i det gamle testamentet. Selve markeringen stammer fra da jødene skulle gjeninnvie tempelet i Jerusalem ved å tenne den syvarmede lysestaken. Et skår i gleden var at de bare hadde nok olje til å holde fyr i lysestaken for én dag, i tillegg til at det ville ta åtte å lage mer. Gud ville det derimot annerledes og lot lampene brenne de nødvendige åtte dagene på tross av den begrensede mengden.


 Også var det endelig jul igjen! For mange av oss kan det jo fort bli litt sånn at når det er jul så MÅ vi selfvølgelig gjøre dét og dét, spise dét og dét og pynte med dét og dét. Dette er jo alltid veldig hyggelig, selv om det fort kan bli litt for mye av det gode. Jenny er ikke veldig vant til å feire jul, og hadde følgelig heller ikke   en stressende holdning overfor hele julekonseptet, noe som faktisk var ganske deilig. For meg ble det også en påminnelse om at det faktisk er mulig å arrangere et bursdagsselskap for Jesus på den måten man vil! Uansett kan jeg berolige lesern med at det ble en veldig trivelig julekveld. Fikentreet var pyntet med en engel og noen hjerter, og lystauet sirklet rundt utvalgte møbler i stua. Pinnekjøttet smakte utmerket og jeg vil igjen dedikere en stor takk til dere fra Betlehems juleteam som brakte denne herligheten!

Julekvelden begynte også med en liten Hanukkah feiring da Lior tente sin hjemmelagde lysestake. Et imponerende stykke arbeid om jeg skal si det selv.


 

 Deretter sto lesning av juleevangeliet og middagen på menyen. Det var veldig trivelig å feire sammen med både svigerfamilien min fra Haifa og Ingjerd og hennes familie!



 Veronica gror til og fikk endelig på seg julekjolen da middagen sto for tur:)


 Dette var svigermors første besøk til leiligheten vår, noe som ga ekstra press/motivasjon på rengjøringen i forkant:)

 Vi krydret også julekvelden med en liten Hanukkah tradisjon, som går ut på å snurre surrebasser. Michael vant kveldens konkurranse om å holde snurrebassen gående lengst mulig.


 Første juledag tok vi en spasertur i byen, etter at Michael hadde fortetatt en luftig avslapping på taket;)


Selv om jeg nå har vært her en stund, må jeg innrømme at jeg fortsatt innimellom sliter med å få tak på kjøremønsteret, som her i gamlebyen i Jerusalem. Da to motgående biler møtte hverandre i denne porten tiltok selvfølgelig tutinga samtidig som flere biler forsterket trafikkorken fra begge kanter. Vi fikk dessverre ikke med oss enden på denne visa, men en annen vise som surret i bakhodet etter dette var Øystein Sundes "campingvogna", slageren om en danske med campingvogn som punkterer midt på ei bru og legger grunnlaget for ett nytt samfunn av biler i kø...


I romjulen hadde vi en veldig trivelig BridgeBuilders reunions- og oppfølgingsmiddag i Jerusalem. Mange av de kristne palestinerne får innreisetillatelse til Israel ved juletider, og vi benyttet derfor denne muligheten til det fulle. Blandt de oppmøtte var både tidligere og kommende deltakere og ledere. Neste BridgeBuilders arrangeres forøvrig fra høsten 2012.


En annen stor begivenhet her om dagen var bryllup til Jennys bestevenninne i Haifa. Det var veldig moro for oss, men også for bilen vår som fikk lov til å være brudebil for anledningen!


 Da gjenstår det vel bare å ønske alle en herlig nyttårsfeiring ikveld, også skrives vi igjen til neste år;)

Takk for i år!