torsdag 7. februar 2013

Litt på grensen...


Så var årets første innlegg endelig på plass. Mye har skjedd siden sist på flere fronter så det er vel bare å kjøre i gang med de siste oppdateringene. Men aller først får vi ta et halvt minutt og beundre Guds skaperverk nedenfor. Det gjorde ihvertfall jeg da jeg så denne fjellgeita i Ein Gedi. Som leseren kanskje allerede har begynt å mistenke er det to ting jeg aldri får nok av: turer i Ein Gedi og fjellgeiter;) Men nok om det! 

Arbeidet med den første komplette hebraisk-arabiske bibelen er nå fullført og tilgjengelig for mannen i gata. En stor lettelse for de som har arbeidet med den. Som Victor så fint formulerte det: "Språk kan bygge broer og fremme dialog mellom mennesker, hvor nyttig er det ikke da når disse språkene ved siden av hverandre representerer Guds levende ord!? Formålet med denne bibelen er, i tillegg til å imøtekomme de mange innbyggerne i landet som snakker begge språk, å promotere og oppmuntre til en sann enhet og forsoning basert på Guds ord mellom troende palestinere og israelere. Vi er svært takknemlige til Gud for at vi fikk fullført denne bibelen, spesielt i tiden hvor sosiale og politiske spenninger i Midt-Østen påvirker oss alle."



Helgen 4.-5. januar var 18 deltakere og ledere fra årets BridgeBuilders samlet i Beit Jala ved Betlehem. Formålet med helgen var å styrke og bygge videre på den grunnvollen som ble etablert i Norge i august. I tillegg til at helgen bar preg av samholdet og enheten i Jesus gjennom bønn, lovsang og undervisning var også deltakerne ærlige når det gjaldt deres egne opplevelser gjennom den siste politiske eskaleringen sør i Israel og på Gazastripen.

Spesielt gjorde det inntrykk å høre ei messiansk jøde dele om hennes bønn for hennes bror som var utplassert for den israelske hæren i Sør- Israel. Midt i denne frykten sendte hun en sms til hennes palestinske venn med ønske om forbønn. Et naturlig utfall når konflikten eskalerer er at spenningen og motsetningene forsterkes mellom den palestinske og den jødiske siden, men grunnlaget av kjærlighet hjalp den palestinske mottakeren av sms’en til å tenke annerledes. Han ringte opp denne jødiske jenta og viste at han brydde seg om både henne og hennes familie, samtidig som han også lovte å være med og be for hennes bror. Å høre slike vitnesbyrd gjør et sterkt inntrykk, og det viser at felleskap i troen KAN bygge broer mellom mennesker som lever på motsatt side i en konflikt.

Mange av deltakerne opplevde sterk frustrasjon over sine venner som brukte facebook til å spre sin skuffelse over motparten og støtte til sin egen side i konflikten. Innad i BridgeBuilders gruppa var realiteten en annen. Folk brydde seg, på tross av politiske uenigheter. En av de jødiske deltakerne skrev følgende: ”Jeg har tenkt lenge på at jeg hadde lyst til å skrive noe, men jeg kom egentlig ikke på noe smart å si. Jeg vil bare at dere alle skal vite at jeg virkelig elsker dere og bryr meg om dere, og ingenting kan forandre dét.” En annen fulgte opp med følgende: ”…og selv om det er krig må vi huske på at vi fortsatt er brødre og søstre i Kristus, dette er ikke VÅR krig og vi er ikke fiender! Elsker dere alle, og vær velsignet!”

Felleskapet i troen er virkelig, enten man er fysisk tilstede med hverandre eller ikke. Det er utrolig verdifullt å vite at man har brødre og søstre som ber for seg der de er. Helgen i Beit Jala viste nok en gang hvordan Guds kjærlighet evner å skape samhold og håp der den ”naturlige” reaksjonen på situasjonen er mer fiendskap, splittelse og håpløshet.



Før jul var vi i frikirketeamet med på Israelsmisjonens arbeidersamling ved Genesaretsjøen hvor vi blant annet hadde en liten dagstur til ingenmannslandet mellom Israel og Jordan. Det var et kjærkomment og oppbyggende avbrekk med gode venner og kolleger. 


På tross av synkende vannstand er det fortsatt både vann og fisk i Genesaretsjøen, noe Nicola benyttet seg av til det fulle!

Ellers har det i det siste blitt en del lagerrydding, lemping og reorganisering av diverse bøker. Det er godt å erfare at Guds ord virker både åndelig og fysisk oppbyggende:)


En interessant opplevelse var en tur jeg var med på med Caspari Center til Nord-Israel. Vi var blant annet innom Gamla, som er en spiss "kamelrygg" med rester av en jødisk by. På samme måte som Masada ble også Gamla beleiret av romerne under det jødiske opprøret, noe som førte til at flere tusen jøder måtte bøte med livet. Gamla står fortsatt som et betydningsfullt symbol på motstand og heltemot for det moderne Israel.

Noe annet som er interessant i Gamla er restene etter en av de eldste synagogene i verden. Den er også relativt urørt siden opprøret mot romerne. Ganske spesielt også med de hjerteformede hjørnesøylene som vi ser på bildet nedenfor.

Men nok arkeologi...det har også vært et par spennende begivenheter hjemme i Jerusalem siden sist. Den ene var helgen før julaften da vi fikk besøk av Ingjerd, Nicola og Veronica til bursdagsfeiringen av Jesus. Etter at bibelen og han den handler om hadde fått satt sitt preg på kvelden fortsatte vi med det etterlengtede pinnekjøttet som Ingjerd fikk importert i siste liten!

Det finnes dager i Israel hvor offentlige institusjoner og transport stenger og befolkningen tar fri. Nylig hadde vi to slike dager. Den ene dagen var parlamentsvalg, den andre var snø. Her poserer vi sammen med vår nylagde snøvenn, Gustav, som vi dessverre ikke kunne hindre i å smelte bort dagen derpå. Vi lever imidlertid fortsatt i håpet om at hans masse vil returnere i året som kommer slik at vi kan hjelpe han å gjenoppstå;)

Uværet den siste måneden har ført til en ny værtype, paraplybyger, det vil si paraplyer som flakser rundt på egen hånd som følge av regn, hagl og nordavind fra alle kanter. Paraplyen i bildet under havnet til slutt i denne kaktusen.

Til slutt vil jeg gjerne introdusere leseren for en ny type problemstilling som er i ferd med bli en daglig affære i leiligheten vår, nemlig "Hvor er katten?" :) 

Ha en herlig uke!