torsdag 14. mars 2013

Purim, en overraskelse og besøk av den eldre garde


Nå går tiden fort og våren er på full fremmarsj, noe som vi skal se nærmere på litt senere i dette innlegget. Først en liten oppdatering om arbeidet og aktuelle hendelser nå for tiden. Ved siden av varierte gjøremål i bibelselskapet ser vi nå frem mot andre del av BridgeBuilders som skal foregå i Israel og Jordan nå gjennom påsken. Det er alltid en viss risiko for hvordan utfallet blir og for hvordan gruppen vil fungere. Derfor vil jeg oppmuntre de av leserne som tror til å sende en ekstra bønn til sjefen og be om at Hans vilje må skje og at Hans navn må bli æret gjennom dette fellesskapet. Fellesskap i troen på tvers av en politisk konflikt er konstant utfordrende og sårbar. Håpet er fortsatt at deltakerne og lederne først og fremst vil se hverandre med Guds øyne og at dette grunnlaget ikke må vike på tross av politiske uenigheter. Så langt ser det bra ut, og det som ble sagt og delt under forrige samling i januar tyder på at flere har vært, og er, på ferden gjennom en vellykket prosess. 

Etter bolken av jødiske høytider i høst har det nå vært en liten vinterpause. Nylig var vi derimot tilbake med vårrushet med Purim som var og Pesach (Passover) som ligger og lurer rett rundt hjørnet. Dessverre fikk vi ikke feiret Purim med menigheten dette året, men som et plaster på såret tok jeg til Jerusalems gater for å "kjenne" på festen. 


Det er ikke hver dag man treffer på både Spiderman, en panda OG en pingvin midt i byen. Grunnen til karnevalet finner vi i boken om Ester i den hebraiske delen av bibelen. For å gjøre en lang historie kort ble det svært dramatisk i Ester 3 da det oppstod krise for jødene under tiden da Xerxes hersket i Persia og han ga høyere rang til en fyr som het Haman, en sleip fyr som likte å bli sett opp til og respektert.

"Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.  Men han syntes det var for lite å legge hånd bare på Mordekai. De hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai hørte til, og nå ville Haman utrydde alle jøder, folket til Mordekai, i hele riket til kong Xerxes." v. 5+6

Ester (som ikke åpenbarte at hun var jøde) hadde blitt dronning med tiden og fikk overtalt kongen til å spare jødene. Dermed ble de reddet på hengende håret og stemingen hos jødene ble da en annen, som vi ser i Ester 8:16-17: 

"Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet. I hver provins og i hver by, så langt som kongens ord og befaling nådde, ble det glede og fryd blant jødene, en dag for fest og feiring. Og blant folkene i landet erklærte mange seg som jøder. For det hadde kommet over dem en redsel for jødene." 

Ifølge jødedommen er det flere grunner til at man kler seg ut denne dagen. Én av de er minnet om hvordan mange hedninger lot som de var jøder som følge av det som skjedde, slik vi ser i verset ovenfor. En annen grunn er at Ester skulte sin jødiske identitet for kongen, mens en tredje årsak er påminnelsen om hvordan Gud tilsynelatende hadde en hjelpende hånd gjennom det hele selv om han ikke er nevnt i historien, altså at Han var "forkledd". Traditionen eksisterer nettopp blant annet for å illustrere at ingenting er tilfeldig, og at selv om det virker slik, er det ofte Gud som trekker i trådene på livets store scene.

Da må vi videre til neste sak. Det var en stille og fredelig aften. Jenny og jeg hadde tenkt en stund på at vi ville gå ut og spise denne kvelden og la i vei. Vi hadde på forhånd tenkt ut et fint sted med et tilfredsstillende rykte, men kom ikke lenger enn til inngangsdøra da kelneren informerte oss om at det var stengt for tilfeldig forbipasserende. Det førte oss ut på en lang vandring i Jerusalems gater inntil vi til slutt fikk øye på en plakat hvor det stod "biff" (fritt oversatt selvsagt). Da var det ingen tvil. Vi gikk inn og fikk tildelt bord og det så ut til bli et lovende måltid. Da skjedde det, at jeg fikk øye på noe kjent ved nabobordet, og ja, det var han. Per Andre fra plankebyen var på tur med sin kjære og helt tilfeldig satt vi ved siden av hverandre HER!! Resten er historie, men hyggelig var det, og dobbeldaten var et faktum:)

Videre var det stor stas å ha mine foreldre på besøk nå nylig. Istedet for å bruke flere dager på å farte rundt i Jerusalem, fant jeg ut at jeg like godt kunne vise de hele byen på et par minutter her på Israel museum. Det kan anbefales for de som har det travelt under Jerusalem oppholdet:) 

På museumsområdet fikk vi også øye på denne epleskrotten, som mine foreldre synes minnet veldig om  min storesøsters signatur rundt i huset vårt for noen år tilbake.


På tross av at det ble en real kalddusj for mine foreldre så de fortsatt tilbake på turen i Ein Gedi som et av de bedre minnene, heldigvis!


En annen interessant hendelse var i forbindelse med en militærsermoni for fullført rekruttjeneste hvor Jennys bror var inkludert. Under seremonien får soldatene utdelt våpen og bibel (kun den hebraiske delen selvsagt). Det som imidlertid gjorde det enda mer interessant var at Jenny fortalte meg at hun som messiansk jøde fikk utdelt det nye testamentet i tillegg. Og som om ikke det var nok fikk de muslimske soldatene under seremonien denne kvelden utdelt koranen. Et positivt nevneverdig faktum er det at IDF ikke kun er for jødene, men for hele Israel med alle dets innbyggere.
Og der var vi tilbake til våren, som jeg innledningsvis nevnte var på full fremmarsj. Grønn, blomstrende ørken, krydret med diverse skapninger sier vel sitt. Med skapninger tenker jeg her først og fremst på sommerfuglsesongen som nå er i full gang. Disse larvene gjør siste innspurt med spisinga før de forpupper seg og foretar den ekstreme forvandlingen.





Det eneste som ikke blomstrer, selv på denne tida av året må være dødehavet og omegn. Men fint er det likevel:)

Det blir nok feil å si at grillsesongen nå er i gang, i og med at man gjerne kan grille hele året, men forhåpentligvis kan dette bildet være til inspirasjon for norske lesere som søker inspirasjon til å dra grillen ut av garasjen.

God påske:)